Renvasket etter sin død Endelig kom brevet. Lilly Øwre (78) smiler vakkert mens hun leser de etterlengtede ordene: Hennes mann var aldri noen spion, og overvåkningen av ham var et feilgrep. Tekst: Bjarne Vestmo Oskar Øwre fra Verdal fikk selv aldri oppleve denne offisielle beklagelsen over at norsk overvåkningspoliti hang på ryggen hans i flere tiår etter krigen, ja kanskje ende frem til hans bortgang for syv år siden. At han ikke fikk se dette brevet fra Justisdepartementets innsynsutvalg, er fortsatt bittert for familien og partikamerater fra ytterste venstre fløy. Alvorlig skade - Men nå vil jeg helst bare være glad. Jeg lleser om og om igjen ordene om at overvåkningen av Oskar var urettmessig, og at den påførte ham alvorlig skade. Dette brevet er det likeste jeg har fått noen gang. Det står noe om et erstatningsbeløp også, men det gir jeg blaffen i. Her er det oppreisningen som betyr noe! sier den staute kvinnen med glade øyne. Helt spesielle penger - Ja, men samtidig er dette helt spesielle ppenger for oss. Vi må tenke oss om før vi bruker dem på riktige måten, mener datteren Liv, som fullt ut deler morens vurdering av at ordene i brevet er mye viktigere enn pengene. Endelig sitter de altså med papir på at ektemann og pappa Oskar aldri skulle blitt overvåket av det norske politiet, slik han vitterlig ble umiddelbart fra krigsslutt og i alle fall til 70-årene. Etter forferdelige opplevelser i tyske konsentrasjonsleirer gikk han rett over til rollen som mistenkelig person for norsk overvåkningspoliti. Det har tatt tre år å få dette brevet fra innsynsutvalget, og de begynte å miste håpet. Derfor er det ekstra godt å la øynene hvile på ordene som renvasker Oskar. At han - av alle - kunne mistenkes for å være spion, får dem fortsatt til å trekke på smilebåndene midt i alvoret. At overvåkningspolitiet brukte store ressurser over lang tid uten å finne noe å sette fingeren på, er like latterlig. Varm og uredd - Han hadde sterke meninger, men det er da ffullt lovlig. Han var varm og uredd på samme tid, og hadde en kolossal arbeidsiver med politiske saker. Det var så lett å merke at han brydde seg om sine medmennesker, og ville være med på å skape en bedre verden etter alt han hadde opplevd, mener datter Liv. Fru Lilly sier at mannen var skuffet og bitter over overvåkningen. Hun for sin del ble mest overrasket da hun oppdaget hva som foregikk, for det var da blitt fred i verden! - Oskar sa ikke stort om dette, men gang ettter gang ble vi minnet på at han ble overvåket. Telefonen virket ikke som den skulle, ofte kom vi til feil nummer, en gang svarte det «Ørland flystasjon» da vi ringte et helt privat nummer, sier Lilly. Renvasker flere Partikamerat Kjell Solvold bekrefter at de hele tiden merket overvåkningen som foregikk. - Første mai var det en selvfølge å se ukjennte biler som fulgte med oss. Vi snakket en del om dette, men fleipet det bort. At vi skulle være mistenkelige personer, vi som sto på i kampen for å hjelpe dem som hadde minst i samfunnet, var bare for dumt! Brevet fra innsynsutvalget tar jeg som en renvaskelse ikke bare av Oskar, men også av oss som jobbet sammen med ham. Dette er et plaster på såret for oss alle, sier Solvold. Lilly tar frem brevet enda en gang. Det er mye triveligere lesing enn overvåkningspolitiets mappe på Oskar, som hun fikk utlevert lille julaften i fjor. - Jeg greide ikke å lese mange sidene før jeeg måtte legge den bort. Det var så forferdelig å se hvordan de vurderte mannen min som en risiko for rikets sikkerhet. Brevet bringer oss heldigvis over dette sjokket, sier Lilly. I: Adresseavisen 12.09.2003.