NKP-leder Zafer Gözet: 1. mai.appell 2002. Kamerater! Gratulerer med arbeidernes enhets-, solidaritets- og kampdag. 1. mai er ikke en fridag som vi har fått i gave av borgerskapet, men en dag som mange av våre klassefeller måtte betale med livet sitt. Mange klassefeller i de undertrykte deler av verden nøler ikke med å ta den samme risikoen den dag i dag. Storkapitalen prøver pa sin side å avskaffe denne meget viktige kampdagen, også her hjemme. Vårt budskap til denne storkapitalen er at det vil den ikke være i stand til. Vi må likevel være på vakt og verne om denne dagen. Om storkapitalen ikke er i stand til å avskaffe dagen ved å gå til direkte motangrep mot den, kan den prøve å utvanne 1. mais ideologiske innhold. Vi har, særlig i den senere tid, sett tendenser til at dagen blir markert som om det er en dag for de marginale, men arbeiderklassen står overfor livsviktige oppgaver som kampen mot privatisering og den plyndring av verdigrunnlaget som ve er vitne til fra multinasjonale selskapers, EUs og NATOs side. Sosialdemokratene har forlengst glemt 1. mais rolle i utviklingsprosessen. De er dessverre mer opptatt av å uthule dagens ideologiske karakter ved å vise til at den er blitt en kulturtradisjon uten ideologisk innhold. Det som er avgjørende for markering av dagen, er den politiske dynamikken som skremmer borgerskapet. Som klassens fortropp er det Norges Kommunistiske Partis oppgave å frembringe og videreutvikle denne dynamikken. Det sies ofte at vi må slå ring om velferdsstaten. Vi må heller si det slik at de positive verdiene som arbeiderklassen har kjempet fram, må tas vare på og videreutvikles. Verken Stortinget eller regjeringen nøler i dag med å underkaste seg USA-imperialismen. I de siste fem årene har vi deltatt i aktiv krigføring utenfor landets grenser. Vi står med andre ord foran meget store utfordringer. Til tross for disse store utfordringene, registrerer vi dessverre stor likegyldighet og passivitet blant massene. Makten forskyves fra folkevalget organer til grenseoverskridende markeder. Det er den samme imperialismen som utsetter det palestinske folk for store lidelser, mens vi påtvinges å følge passivt med. Slik kan det ikke fortsette. Historien har vist oss at alle undertrykte før eller siden reiser seg og overvinner undertrykkerne. Dette skjer selvfølgelig ikke av seg selv, men i organisatoriske former. Kommunistenes oppgave er å organisere massene for å få slutt på den brutale undertrykkingen som iverksettes av kapitalkreftene. Kapitalismen truer ikke bare menneskeheten, men hele jordens eksistensgrunnlag. La oss bruke denne kampdagen til å markere dette,samtidig som vi viser at kommunismen er den eneste veien ut av den onde sirkelen. La oss vise solidaritet med de undertrykte i hele verden! La oss organisere oss i NKP og videreutvikle partiet sammen! Lenge leve kommunismen! I: 26. april 2002.