mandag 29. oktober 1945. Gripende høytidelighet med stor tilslutning lørdag. Ved bisettelsen av de 14 kamerater fra partiets sentralkomite og illegale apparat. Egede Nissen: "Deres navn vil bli risset inn i den store sagaen om Norges kamp!" Milorg-kvinner og -menn som æresvakt - Et veld av blomster. Folkets Hus store sl var fylt til siste plass av innbudte, og en stor menneskemasse hadde samlet seg i gaten utenfor lørdag middag da høytideligheten begynte i forbindelse med bisettelsen av de fjorten falne fra Norges kommunistiske partis sentralkomité og sentralapparat: Arne Gauslå, Ole Karlsen, Henry W. Kristiansen, Ottar Lie, Sverre Lindegård, Lars Nordbø, Ragnar Nordli, Tormod Nygård, Åsmund Brønnum, Oskar Hansen, Reidar Karsten Knutsen, Arne Stensrud, Georg Stokke og Brynhild Strøm. De 14 urner sto på et podium smykket med norske flagg. Partikameratene Torkel Jakobsen og Halvor Sørum var marskalker, avløst av ungdommens representanter Arne Pettersen og Karin Sjølander Eidsvold. Høytideligheten ble innledet med det stemningsfulle "Air" av Edv. Grieg, spilt av Øyvind Fjeldstads orkester, og da den siste tonen døde bort, steg domprost Hygen fram til urnene som var kranset av en æresvakt av milorg-gutter. Vi bringer hans tale et annet steds i dagens avis. PARTIET HILSER OG TAKKER. Etter domprostens tale spilte orkestret "I ensomme stunder" av Ole Bull, og så talte formannen i N.K.P., A. Egede Nissen. Vi gjengir fra talen: I dag er vi kommet med floromvunne faner og med den dypeste sorg i våre hjerter. Vi skal senke i jorden 14 tapre og trofaste kamerater, av de beste blant oss. De tyske bødlene som uten krigserklæring hadde hærtatt vårt land, og deres norske leiesvenner - landssvikerne - mente at når de sikret seg praktisk talt hele vår sentralledelse, og da de ikke fikk bukt med dem trass i all mishandling, tok deres liv, så skulle de kvele den politiske bevegelsen som de anså for dødsfienden - kommunismen. De i bunn og grunn fordervede stimenn drepte også 8 andre ledende partifeller: Asle Grepp, Ola Hofmo, Armand Stang, Karsten Oliver Åsebø, Kåre Hagen, Sigurd Hansen, Mira Kristiansen og Helene Strand Johansen. Dels skjedde ugjerningene i Oslo, dels i Tyskland. Hva disse strålende menn og kvinner måtte gå gjennom før døden befridde dem ut av lidelsene, kjenner vi bare delvis til. Og deres døde legemer er ikke funnet. Men ett er for visst, at alle disse kvinner og menn, som glødet av tro og begeistring for vår sak og som gav sitt liv for vårt fedreland, deres navn vil bli risset inn i den store sagaen om Norges kamp. De gikk i døden uten klage, de sendte avskjedsbrev til sine kjære uten å klynke, de viste i sannhet den holdning som overbevisningen om å være i overensstemmelse med den høyeste samfunnsmoral gav dem kraft til. Vi takker og vil aldri glemme dem og deres dåd. Og vi vil sette alt inn på å gjennomføre det som våre kamerater levde og døde for. Vi er stolte over våre kameraters rakryggede innsats og sterke vilje. I dyp takknemlighet kranser jeg på vegne av Norges kommunistiske Parti våre falne kameraters urner! Så fulgte kransepåleggelsen med et veld av blomster. Det var seksti kransepålegginger i alt, og blant disse kan nevnes: Landsorganisasjonen i Norge ved Elias Volan, D.N.A. ved Hjalmar Dyrendahl, Danmarks K.P., Sverges K.P. ved Signe Sillén, Finnlands K.P. ved Egede Nissen, Oslo distrikt av N.K.P. ved Olav Skramstad, N.K.U. ved Roald Halvorsen, Telemark distrikt av N.K.U. og N.K.P. ved Johs. Landfall, Norsk Idrettsforbund ved Rolf Hofmo, Hjemmefrontstyrkenes D. 13 ved Rolf Ruud. dessuten fra venner og fangekamerater og fra en rekke fagforeninger, fra "Mot Dag" og "Friheten". Etterat kransepåleggingen var ferdig, spilte orkestret "Syng meg hjem" av Edmund Neupert. Deretter ble urnene båret ut til bilen utenfor, og høytidelighetene i Folkets Hus var avsluttet. TOGET TIL GRAVLUNDEN. Utenfor satte en endeløs prosesjon seg i bevegelse mot Nordre gravlund, til tonene av sørgemarsjen "I kamp for alle", spilt av Kampen Arbeiderungdoms Korps. Forrest i langsomt tempo kjørte bilene med de nærmeste slektningene, like bak bilen med urnene. Deretter fulgte hele skaren av venner og kamerater fra partiet, det illegale arbeidet eller arbeidsplassen. Prosesjonen var på hver side flankert av H.S.-gutter fra D. 13, som med sine armbind og uniformsluer føyde et stilfullt trekk til det imponerende helhetsbildet. Ellers var det særlig fanene som satte sitt preg på prosesjonen - mellom andre standardene til H.S., fanene til Jernarbeidernes Forening, Malersvennenes Forening, Oslo Gullsmedarbeideres Forening, Oslo Formerforening, sangkoret "Scalas´" og musikk-korpsets fane og endelig Norges Kommunistiske Ungdomsforbunds røde, vakre silkefane - gaven fra Sverige til norske frihetskjempere. Avslutningen på Nordre gravlund ble innledet av sangkoret "Scala", som vakkert og stemningsfullt sang Ole Bulls "I ensomme stunder". Domprost Hygen foretok så under åndeløs stillhet jordfestelsen med det vanlige ritualet. Deretter gikk fanevaktene fram og senket sine faner over urnene til en siste ærbødig hilsen. Den verdige og stemningsfulle høytid, som i alt hadde vart 4 timer, ble så avsluttet med "Ja, vi elsker" spilt av korpset, mens den lave høstsolen hyllet gravlundens bare trekroner og frihetskjempernes siste, vakre ferd inn i et slør av gull--- Les om Ola Hofmo: Natzweiler info her En logn vidsynt kar som røykte pipe.... her