04-11-1948. MARTIN HJELMEN En klassekjemper av de største. Norges Kommunistiske Parti har hatt en rekke praktfulle klassekjempere. Blant dem var Martin Rasmussen Hjelmen. Han vil bli minnet blant dem som kommer i første rekke. Martin Hjelmen var kampvillig og kampdyktig, hans utrettelige og konsekvente kamp for sin klasse har satt mange og tydelige spor etter seg. Han hørte til Den Internasjonale sjømannsklubb her i Oslo. I i den første tia etter at det tyske storborgerskapet og dets hjelpere, de sosialdemokratiske arbeiderledere hadde hjulpet Hitler til makten, var Hjelmen et meget aktivt medlem av Oslos kommunistparti. En rekke begivenheter og hendinger forteller om den gløgge, snar-rådige og handlekraftige sjømannen Martin Hjelmens pågangsmot og vilje til å virke til å virke for virke for arbeiderklassens sak. Det hadde lykkes nazistene å arrestere den tyske kommunistiske presidentkandidaten Ernst Thälmann, og i alle land lød parolen "Redd Thälmann". En bygningsarbeider klatret uner bistand av Martin Hjelmen opp i toppen på en fabrikkpipe på Bjølsen hvor de fikk anbrakt et transparent med påskriften: "Redd Thälmann". Hele byen valfartet opp til skorstenspipa på bjølsen for å ta dette vidunderet av kommunistisk propagandakunst i øyesyn. Kunsttykket holdt på å koste Hjelmen livet. Han stod på bånn inne i pipa, og mens bygningsarbeideren gikk opp med transparent og verktøy, glapp taket i en hammer som rusjet nedover. Arbeideren skrek til Hjelmen, som såvidt unngikk faren. Bygningsarbeideren husker episoden den dag i dag - og glemmer den nok aldri! Utover hele landet lød parolen: "Redd Thälmann", og Hjelmen var utrettelig. En natt dro han og noen kamerater utover Oslofjorden i en båt tilhørende Arbeidernes motorklubb. Like i nærheten av Jern- og metallarbeidernes feriehjem ved Langebåt hadde de sett seg ut en steil fjellvegg. Stigen og malingen kom på plass, og morgenen etter lyste svære, hvite bokstaver utover Oslofjorden: "Redd Thälmann". Trass i at det seinere ble forsøkt å fjerne bokstavene, med noe svart griseri, kan en den dag i dag lese det. Nede ved sjøen, på svaberget, malte Hjelmen og gjengen hans: "Nieder mit den Mörder". Det ble som det bibelske "Mene tekel", skriften på veggen, som lyste i flammehavet fra den brennende oljen som fløt på vannet etterat det tyske slagskipet "Blücher" gikk til bunns der ute den 9. april 1940 - rett ut for fjellveggen. "Ned med morderne" Det var Martin Hjelmens kamprop som med profetisk klarsynthet ble satt på fjellveggen, hvor det kan leses av alle som passerer over "Blücher´s" grav i Oslofjorden. et fortjener å bli holdt ved like selv om et kanskje ennå en gang vil sjenere noen "Kraft durch Freude"-folks natursans. Hjelmen hadde fortjent en bedre skjebne. Mordet på ham er et av de tristeste og mest gruoppvekkende kapitler i vår krigshistorie. Martin Hjelmen, en klassekjemper av de største og mest trofaste ble utlevert av svenskene til nazistene og politiet. Etter de forferdeligste pinsler i tyske fengsler ble han halshogd i 1943. En svensk undersøkelseskommisjon tar også fatt i denne utleveringen av en god nordmann. Bare vi som kjente Martin Hjelmen vet hvilket tap det var for norsk, ja, Internasjonal arbeiderbevegelse, å miste ham. Veteran