Rigmor Hansens minne hedres

Sjelden vakker minnestund i A.s. Bokbinds lokaler lørdag.

Like etter at maskinenes hverdagsrytme var stanset i A/S Bokbinds lokaler lørdag, samledes personalet og en del innbudte til en enkel høytidelighet.

Her i A/S Bokbind arbeidet vår kamerat Rigmor Hansen til hun, som disponent Søyland senere sa - fikk så mye å gjøre i arbeidet mot fienden at hun ba om å få slutte på arbeidsplassen som bandt hendene hennes 8 timer i døgnet. Det store arbeidslokalet var vakkert pyntet, stolrekker var stilt fram og mens et lite strykeorkester stemte sine instrumenter, ble Rigmor Hansens foreldre, hennes unge datter Karin og hennes nærmeste slekt mottatt og fikk plass på de forrerste stolrekkene. Krigens tid ble en tung tid for familien Larsen i Kjølberggata 15 som for så mange andre gode nordmenn. Særlig tung å komme gjennom var høsten og vinteren 1942, da de omtrent samtidig mistet både datter og svigersønn, men kampen har et større mål og en dypere mening, de hører i sannhet til dem med de ukuelige sinn.

Etter at strykerne under Johan Simonsens ledelse hadde spilt Griegs Ave Maria Stella, og sangeren Henry Gulliksen hadde sunget Sibelius´ Stjerner i kronen, foretok kommitéens formann, Aksel Andreassen avdukingen av minneplaten. Den vakre minneplaten av kopper, skjenket av forlagssjef Harald Grieg, var rammet inn av friske blomster. Under Rigmor Hansens navn og data har hennes kolleger valt disse myndige og vakre ordene:

Hun falt for at vi skulle leve.

Disponent Søyland som talte etter avdukingen, begynte med å si at det fins mennesker som er så store at de er villige til å sette livet inn for sine idealer, og Rigmor Hansen var ett av dem. Han sluttet med ordene: hun fikk ikke oppleve et fritt Norge, men hennes minne vil alltid leve blant oss. Formannen i Oslo Bokbinderforening, Wilh. Pedersen, minte om at Rigmor Hansen var den første av foreningens medlemmer som falt for Norge, og sluttet med: Vi står i dyp ærbødighet for den innsats hun brakte.Etterat at Olaf Lerstad med noen vakre og følte ord hadde tolket kollegenes følelser, brakte Osmund Larsen en hilsen fra foreldre, søsken og en fra Rigmors unge datter Karin.

Asbjørn Sunde la ned røde nelliker fra gruppe Osvald. Solveig Haugan overbrakte partiets og Frihetens hilsen.

Etterat strykerne hadde spilt Agathe Backer Grøndahls Mot kveld, sang Henry Gulliksen Griegs vidunderlige "No ser eg atter slike fjell og dalar". Den gripende minnestund avsluttedes med Ja, vi elsker, sunget av alle tilstedeværende.

Når personalets i A/S Bokbind samles mandag morgen, er det ikke lenger bare Rigmor Hansens bilde, som allerede lenge har hengt ved den maskinen hvor hun sto og arbeidet, som møter dem - fra den store lyse veggen mellom vinduene vil minneplatens mørke rødbrune med hennes navn lyse de mange søkende øyne i møte.




I
15-11-1948.