Ivar Digernes i 10-11-1948. Norrøn middelalder Fredrik Paasche: Hedenskap og kristendom. Aschehoug. I utgaven av Fredrik Paasches utvalgte verker er det nå kommet et bind med arbeider som behandler norrøn middelalder, hovedsakelig forholdet mellom hedenskap og kristendom og den religiøse middelalderlitteraturen. Studiene "kristendom og kvad" og "Lilja" er lærde avhandlinger, som likevel kan leses med utbytte også av "legfolk". Paasches evne til innleving i stoffet fornekter seg heller ikke her. Hans begeistring for middelaldermenneskenes åndsliv virker av og til noe høyt oppskrudd, han tar altfor lite hensyn til den reelle historiske bakgrunnen og er altfor ukritisk, men likevel er han vel verd å lese. De små studiene om "Heimskringlas Olavssaga" og om Olav den helliges skald, Sigvat Tordson, er små perler av karakteriseringskunst. Paasche fremhever sterkt den humaniserende innflytelsen som kristendommens innføring i Norge hadde. Det kan heller ikke bestrides at Norges kristning var et stort historisk framsteg, som gjorde landet til en del av den europeiske kulturkrets, bidro til utviklingen av en sterk feudalstat, fremmet overgangen fra ættesamfunn til utviklet feudalsamfunn osv. Men Paasche later ikke til å være klar over at den kristne ideologien med sitt ydmykhetsideal etc. også var ypperlig egnet til å holde bondemassene i tukt og age, slik at de uten å mukke arbeidde i sitt ansikts sved for å underholde den verdslige og geistlige overklassen. De mukket likevel - også vår middelalders historie er en historie om klassekamp. Det er bare den ene parten som har etterlatt seg skriftlige minnesmerker, og det gjør det jo i høy grad nødvendig å lese mellom linjene. For Paasche var ånden det primære, mens materien spilte en nokså underordnet rolle. Han kunne derfor vel skrive gode psykologiske studier og finne fram verdifullt nytt stoff, men ned til bunnen av problemene nådde han ikke. Ivar Digernes