Demokratiska Kvinnoförbundets kongress en opplevelse! Solveig Haugan som representerte Norge forteller fra sitt opphold. Solveig Haugan er kommet hjem fra Finnland hvor hun Hvor hun har representert N.K.P. på Demokratiske Kvinnoförbundets kongress. I en samtale med "Friheten" forteller hun at kongressen fra først til sist var en opplevelse. - Først og fremst var det en opplevelse å høre de finske kvinner snakke. De fleste av dem har tilbrakt mange år i fengsel, men det framgikk av den måte de ga seg i kast med problemene på at årene i lidelse og trengsel ikke hadde vært forgjeves. Deres kampmot er ikke svekket, og de går inn for samarbeid med alle de grupper av folket som er villig til å arbeide for bedre sosiale forhold og en lykkeligere framtid for det finske folk. Dette til tross for at mange av disse mennesker til tider har vært deres alvorligste motstandere. - Hvor mange representanter møtte til kongressen? - 250 deltakere fra hele landet - dessuten svenske, danske og norske gjester. Fra Sverige møtte dr. Ada Nillson fra "Radikale Kvinnoförbundet", forfatteren Schlytter-Johansson fra "venstreförbundet för kvinnor", og Gerda Linderot fra Sveriges Kommunistiske Parti, fra Danmark møtte Alvilde Larsen fra Danmarks Kommunistiske Parti, og fra Norge møtte altså jeg. Kongressen ble holdt i pinsen og varte i tre dager. Det var et imponerende inntrykk vi fikk av den demokratiske kvinnebevegelsen i Finnland i disse dagene. Forbundet har 20 000 medlemmer fordelt på 200 avdelinger utover landet. På sine steder er den det største kvinneforbund, som i Åbo f. eks. hvor det har 3000 medlemmer. Hvilke spørsmål var det som ble behandlet på kongressen? - Først var det selvsagt indre finske spørsmål. Forbundet er jo så nytt, og det er forbundets første kongress. Det organisatoriske spørsmål var derfor gjenstand for en grundig behandling. Dernest var det sosiale spørsmål som sto på dagsordenen. Spesielt vakte abortspørsmålet sterk interesse og det oppsto en bred debatt omkring dette viktige tema. I Finnland er abortus provocatus ikke tillatt på sosiale indikasjoner, og man ser det som et mål å vinne fram til en opphevelse av dette forbudet. For øvrig ble alle sosiale spørsmål i forbindelse med kvinnens arbeid og liv drøftet, som likelønnsspørsmålet, barnebidragsspørsmålet, og andre viktige problemer. Du har vært i Finnland tidligere, ikke sant? Hadde du følelsen av at det var noen forskjell på Finnland den gang og i dag? I aller høyeste grad. Jeg reiste gjennom Finnland i 30-åra like før lappo-bevegelsen gikk til angrep. Dengang hvilte det et dystert preg over arbeiderklassen, noe som man tydelig merket i arbeiderstrøkene i Helsingfors. I dag møtte jeg et målbevisst folk som var fullt klar over at de var ansvarlige for Finnlands framtid. På deres optimistiske holdning forsto jeg at de hadde til hensikt å makte oppgaven. det var en befriende følelse. Her var et folk på marsj. Det eneste jeg var lei for, sier Solveig Haugan til slutt, er at det ikke møtte flere representanter fra Norge. Fra Sverige møtte, som jeg fortalte, ikke mindre enn tre representanter fra de forskjellige kvinneorganisasjoner, og jeg tror at finnene hadde ventet at også vi ville møte med flere representanter. Vi har meget å lære av de finske kvinner, så alle som kan bør gripe neste sjanse til å reise dit bort. Intervju med Solveig Haugan, I: FRIHETEN 19-06-1946.