Henry W. Kristiansen (1902-1942) fra Drammen.
Medlem av ungdomsforbundet (NSU) og DnA fra 1916
Medarbeider i Bratsberg-Demokraten 1919-21.
Redaksjonssekretær i Vestfold arbeiderblad 1921-23.
Redaktør av Klassekampen / NKU 1926-29.
I Sovjet-Unionen 1929-31. Formann i NKP 1931-34.
Redaktør av Arbeideren fra 1934 til avisen ble stoppet og
Henry W. arrestert av nazistyret 16. august 1940.
Arrestert av Gestapo annen gang 22. juni 1941.
Sendt fra Møllergata 19 den 16.12.1941 til Tyskland,
skutt i Neuengamme den 16.01.1942. 
Hans kone Mira også drept i tysk konsentrasjonsleir


Verg landet mot fascismen
Henry W. Kristiansen



Når vi for dette møte i sentralkomiteen har satt opp som hovedpunkt på dagsordenen: Arbeiderklassens oppgaver i forsvaret av demokatiet og Norges uavhengighet, er det ingen tilfeldighet. Dette er nemlig det spørsmål som idag står i forgrunnen for hele det norske folk, og da arbeiderklassen må gå foran her, er det bare naturlig at Norges kommunistiske parti som en bevisst del av arbeiderklassen drøfter retningslinjene for forsvaret av demokratiet og Norges uavhengighet.

den internasjonale situasjon er idag slik at den i høy grad overskygger mange av de problem og spørsmål som vi før mente var de avgjørende. Det som foregår på den internasjonale politikks arena angår umiddelbart vårt land og vårt folk, og i første rekke arbeiderklassen, som er den eneste klasse i dette land som konsekvent kan forsvare landets frihet og uavhengighet. Norges kommunistiske parti vil med det ansvar det føler overfor arbeiderklassen, overfor folket og landet vårt, inngående drøfte på hvilken måte man med størst effektivitet og hell kan forsvare det norske folks dyreste livsinteresser.


Den annen imperialistiske krig er begynt
I sin brosjyre: 'Det internasjonale proletariats og folkenes enhetsfront mot fascismen, - etter sammensvergelsen i München' siterer kamerat Dimitrov hva den nettopp utkomne 'Sovjetunionens kommunistiske partis historie' sier om situasjonen i verden idag etter fascismens erobring av det ene land etter det andre.

Alle disse kjensgjerninger viser at den annen imperialistiske krig i virkeligheten allerede er begynt. Den begynte stilltiende uten krigserklæring. Statene og folkene er på et eller annet vis umerkelig glidd inn i den annen imperialistiske krig. Krigen ble begynt av de tre aggressive stater - de herskende fascistiske kretser i Tyskland, Italia og Japan. Krigen raser på det veldige område fra Gibraltar til Sjanghai. Krigen har allerede formådd å rive med seg en halv milliard mennesker. Den blir til syvende og sist ført mot Englands, Frankrikes og De forente staters kapitalistiske interesser. Dens mål er en ny oppdeling av verden og innflytelsessfærene til gunst for de aggressive stater og på de såkalte demokratiske staters bekostning.

Et fremtredende trekk ved den annen imperialistiske krig består i at den føres og setttes i gang av de aggressive makter. Dette skjer mens andre makter, de 'demokratiske', som krigen i virkeligheten er rettet mot, opptrer som om krigen ikke angår dem. De vrir hendene sine,, viker tilbake, priser sin kjærlighet til freden, skjeller på de fascistiske angripere, og prisgir skritt for skritt sine posisjoner til angriperne mens de forsikrer at de bare forbereder seg til forsvar.


Jeg tror at situasjonen i spørsmålet om krig og fred ikke kan karakteriseres riktigere og bedre enn det er gjeor her. Og nettopp fordi at situasjonen er slik, at den annen imperialistiske krig allerede er begynt og omfatter hundrer av millioner mennesker, er det nødvendig for det kommunistiske parti og for hele arbeiderklassen på en alvorligere måte å behandle de oppgaver som kampen for freden stiller oss. Nå mer enn før er det nødvendig at den norske arbeiderklasse i spissen for hele vårt folk reises til forsvar for landets frihet, fred og uavhengighet. For løsningen av dette sentrale spørsmål må alle gode krefter i og utenfor arbeiderbevegelsen mobiliseres i den tid som kommer.


Hva var München ?
For ca. fire måneder siden opplevet vi München. Tsjekkoslovakia ble på det skammeligste forrådt av England og frankrike. De reaksjonære kapitalistklikker bak Chamberlain og Daladier solgte dette landet til Hitler og Mussolini. München var et skritt på veien til å kolonisere hele Europa, i første rekke under Tyskland og Italia. München var en enhetsfront av de reaksjonære kretser i England og Frankrike med de fascistiske aksemakter om en ny oppdeling av verden og for forberedelse av den kapitalistiske krig mot Sovjet-Unionen. kamerat Dimitrov sier i den før siterte brosjyre bl. a. følgende: Man må være klar over at saken allerede er vokset ut ovre rammen av de fascistiske staters egenmektige revisjon av Versaillestraktaten. Det er nå spørsmålet om en ny oppdeling av verden. Det dreier seg ikke bare om den nye fordeling av de bestående koloniale maktområder. Fascismen stiller på dagsordenen om ny oppdeling av selve Europa, kolonisering av en lang rekke europeiske stater og imperialistisk slaveri for en rekke europeiske folk.
Vi har i den senere tid sett nok av eksempler på hvor absolutt rett kamerat Dimitrov har. Alle borgerlige demokratiske stater, og i første rekke de små, er idag i faresonen. Nettopp i disse dager forsvinner Ungarn som selvstendig stat. Romania er utsatt for det sterkeste press fra Tysklands side. Det forberedes framstøt mot Holland, Sveits og mot Danmark. Etter München setter de fascistiske aggressorer kollosale styrker inn for endelig å gjøre det av med det republikanske Spania. Men ikke bare de små stater - også England og Frankrike er tross - eller rettere sagt som følge av sin Münchenpolitikk itsatt for de fascistiske angriperes trusler. I særlig grad er Frankrike kommet i faresonen i den senere tid, takket være Daladiers politikk. De kretser som står bak Chamberlain opererer sammen med Tyskland og Italia for å skape en blokk av kapitalistiske stater mot arvefienden, mot Sovjet-Unionen. For en tid siden forsøkte Japan seg på Sovjet-Unionen, men fikk en medfart som i hvert fall foreløbig har fratatt de fascistiske angriperstater lysten til å gjøre overfall på arbeider- og bondestaten. Derfor retter de i første rekke angrepene på de borgerlig.-demokratiske land for bedre å forberede krigen mot Sovjetunionen.


Norden er i fare
Etter München er alle nordiske land kommet i faresonen. Danmark er satt under det sterkeste press. Men også i Finnland, Sverige og Norge føles virkningene av Münchenpolitikken. I alle nordiske land kan det konstateres en økt nazistisk virksomhet. I Danmark er det nettopp avslørt en del av den spionasjevirksomhet som nazistene driver. Selv i statens eget beskyttelsesapparat- i det politiske politi - hadde den tyske nazisme sine agenter. I hele Norden vrimler det av tyske spioner. I alle land drives en intens nazistisk virksomhet for å øke Tysklands innflytelse og for å undergrave demokratiet og lanenes uavhengighet. Vi merker hver dag denne virksomhet her i landet. Tyskland presser mer og mer på og på alle områder.


Styrk Norges kommunistiske parti
De oppgaver som idag står foran den norske arbeiderklasse: å reise enhetsfronten av den norske arbeiderklasse, å reise folkefronten av hele det norske folk til forsvar av demokratiet og vårt lands selvstendighet og uavhengighet, gjør det nødvendig å styrke Norges kommunistiske parti. En styrking av det kommunistiske parti er også i Det norske Arbeiderpartis interesse. Den forhindrer nemlig dettes utarting og skaper forutsetningene for en samling i ett proletarisk parti på marxismens grunn. Vi oppfordrer alle klassebevisste arbeidere til å melde seg inn i Norges kommunistiske parti, til å ta aktiv del i dets arbeid og kamp og gjennom sitt eget eksempel vise alle arbeidere i dette land veien til enhet og til seier over reaksjonen og fascismen. Vår organisasjon må gjøres aktivere og våre møter må gjøres tiltrekkende. Arbeiderpartiets medlemmer og de fagorganiserte arbeidere må føle seg hjemme hos oss når de kommer for å rådslå om den felles kamp mot den felles fiende.

Et viktig ledd i arbeidet for å styrke vårt parti er at vi innenfor våre egne rekker driver et systematisk marxistisk-leninistisk skoleringsarbeid. Det er forutsetningen for at vi kan bekjempe den sosialdemokratiske ideologi i arbeiderbevegelsen. I denne forbindelse må vi legge en stor vekt på å utvikle vår partipresse og vår forlagsvirksomhet slik at de blir i stand til å løse sine oppgaver som organisatorer og agitatorer for partiets politikk.


Arbeiderklassen har ansvaret
Den eneste klasse som konsekvent kan forsvare det norske folks frihet og uavhengighet er arbeiderklassen. Arbeiderklassen må være ryggraden i den folkefront som må skapes for å trygge Norges nasjonale frihet og selvstendighet. Arbeiderklassen er bæreren av det norske folks tradisjoner fra 1814, fra 1905 og fra hele vår nasjonale frigjøringsperiode. Arbeiderklassen må derfor rive ut av hendene på det reaksjonære borgerskap og fascistene deres demagogiske og forbryterske utnyttelse av vårt folks historiske tradisjoner. Det er ikke de reaksjonære og fascistiske elementer som kommer til å forsvare dette land når det røyner på, men arbeiderklassen i spissen for hele folket. Arbeiderklassen vil verge Bjørnsons, Ibsens, Frithjof Nansens og Roald Amundsens Norge mot de bødler som i likhet med i andre land vil knuse vår frihet og kultur. 17. mai vil vi gjøre til en folkets frihetsdag slik som den var ment å være. derfor må overalt arbeiderorganisasjonene enten gjennom kommunene eller selvstendig forberede årets 17. mai-dag slik at det blir en demonstrasjonsdag for det norske folks frihet og Norges nasjonale uavhengighet.


utdrag fra brosjyre med samme tittel,
utgitt av Internasjonalt arbeiderforlag 1939


gjengitt her etter:
Verg landet mot fascismen / Henry W. Kristiansen. - S. 171-174 : portr., faks.
I : Norske rothoggere : bruddstykker fra den revolusjonære arbeiderbevegelsen :
en samling / ved Arne Pettersen.
[Oslo] : Falken forl. , 1983 - 312 s. : ill., port ; 25 cm.
ISBN 82-7009-128-6 (ib.) : Nkr 180.00
Lokalisering i SAMBOK, felleskatalog for større norske bibliotek / NBO



Henry som ung NKUér i 1923.
Foto i Norges Kommunistblad