|
|
|
Den eneste mulige vei er den kollektive sikkerhet.
Nordahl Grieg har opholdt sig i Bergen noen dager i påsken, og "Arbeidet" har bedt ham uttale sig om de aller siste begivenheter i Europa, Italias overfall på Albania, og vårt lands stilling til det som skjer der ute.
Konklusjonen av langfredagens hendelser i Albania, sier Nordahl Grieg, er at alle demokratiske lands befolkning må leve i en slags mobiliseringstilstand. Denne fornemmelse av lettelse over at det ikke er oss, er den tåpeligst mulige illusjon av fred.
Den tyske presseuttalelse at bombardementet av åpne albanske byer var "en ny vennskapserklæring" fra Italias side overfor dette land, og den engelske presse mente, at man ikke burde beskjeftige sig med Albania før situasjonen var "avklaret" - hvilket nærmest måtte bety at røyken måtte drive bort fra ruinene. Den eneste mulige vei som står åpen også for vårt land, er den kollektive sikkerhet. vi har svekket den en gang før, da vi foran den tsjekkiske krise meddelte, at man ikke måtte regne med oss. Men hvis vi skal ha håp om å bevare vår frihet, så kreves det av oss det offer, at de stater som vil kjempe for freden uten reservasjon, kan regne med oss. Den viktigste oppgave den norske arbeiderbevegelse har, er å kjempe mot defaitismen i vårt land. Nederlagsstemmningen søkes opparbeidet på to måter. Fascistene prøver å skape en suggesjon av Hitlers og Mussolinis fullkomment skjebnebestemte, overmektige vei til verdensherredømmet. Men så meget må man tro på mennesket, at nasjonen som innbyr sin ungdom til konsekvent gemenhet og uridderlighet, å drepe spanske kvinner og barn og meie ned spydbevæpnete etiopere og et lite fjellfolk i Albania, eller å vinne noen makeløse seire ovenfor noen stakkars jøder i Berlins og Wiens gater, det er folk som neppe har kvalifikasjoner i sig til å bli verdenserobrere. På den annen side forsøker trotskiistene i norsk arbeiderbevegelse å undergrave vår motstandskraft på en mere indirekte måte.
Det politiske innhold av formen trotskiisme som jeg første gang lærte å kjenne under Moskva-prosessen, har vist sin riktighet også i vårt land. Her er krefter som regner med fascistenes seier, og som vil avvæpne arbeiderklassen ideologisk. Også på denne front må der føres en skånselløs kamp.
Hva mener du om forsvaret av det norske demokrati og landets selvstendighet i den situasjon vi nu befinner oss i?
For å uttrykke det helt konkret, mener jeg at den norske arbeiderregjering hurtig og hensynsløst må gjennomføre en demokratisering av hæren og derefter bygge opp et forsvar av alle demokratiske krefter. Med garanti for at vi har fienden foran oss og ikke i ryggen, er jeg sikker på at norsk ungdom er beredt til å forsvare sitt land og sin frihet.
Den eneste mulige vei er den kollektive sikkerhet Nordahl Grieg.
I: Arbeidet. - (1939-04-14)
|