Verdal Arbeiderparti av N.K.P. Beretning om partiets illegale virksomhet 1940 - 1945. De første illegale grupper ble dannet høsten 1940 og i begynnelsen av 1941. Gruppen var på 3 mann med en formann i spissen. Formennene dannet partistyret. Det første arbeide besto i innsamling av penger og spredning av nyheter. To radioer var i stadig virksomhet. Nyhetene ble for det meste spredt muntlig. Høsten 1941 ble det dannet en rekke grupper, hovedsakelig av personer som ikke stod i vårt parti, og som ikke hadde kjennskap til partiets arbeide. Disse grupper hadde til oppgave å drive pengeinnsamling og senere spre illegale aviser. Fra høsten 1941 ble det opprettet regelmessig forbindelse med den illegale ledelse i Trondheim. Vi fikk derifra sendt "Friheten" og andre aviser, deriblant "Norsk Ungdom", "Norske kvinne", og "Avantgarden". Disse aviser ble spredt gjennom gruppene. I 1941 ble Rolf Nevermo arrestert. Dette skjedde p.g.a. Rinnans virksomhet i Trondheim. Rinnan hadde der gjennom sin virksomhet som provokatør kommet inn i en illegal partigruppe og derigjennom fått tak i Rolf Nevermo´s navn. Hans Øvre og Arne Fiskvik ble samtidig arrestert, men da det ikke forelå bevismateriale for deres vedkommende, ble de løslatt igjen. Gestapo hadde imidlertid ingen opplysninger og intet holdepunkt angående våre grupper her. De fikk heller ingen opplysninger ut av Nevermo, og gruppene holdt og fortsatte sitt arbeide. Utover våren og sommeren 1942 fortsatte arbeidet jevnt med nyhetsspredning og pengeinnsamling. Olsokdagen, 29. juli 1942 holdt nazistene et landsstevne på Stiklestad med oppmarsj fra Øra. Det var drevet en voldsom propaganda for dette stevnet. Nazistene agiterte med at det sikkert ville bli 30 000 til 40 000 deltagere, ja kanskje 70 000. Det ble imidlertid bare 7-8000 deltagere i toget. Hele bygdas befolkning inntok en fast avvisende holdning til dette nazistiske propagandanummer. Etter stevnet ble det skrevet en beretning om det som hadde passert. Denne stensilert og sendt til forskjellige plasser i landet. Stensileringen ble utført av lysverket. Høsten 1942 nble det innsamlet en del korn som ble malt til grynmjøl og havregryn, dette ble sendt til Trondheim til familiene til de fanger som satt på Falstad. Ved nyttårsskifte 1942-43 begynte partiledelsen å danne militærgrupper i Verdal. Da dette arbeidet hadde gått på noen uker, kom vi i forbindelse med andre militærgrupper som var under dannelse. Det ble da holdt en konferanse med ledelsen for disse grupper. det ble besluttet å slå sammen militærgruppene under samme ledelse. Militærarbeidet fortsatte siden under en sjølstendig ledelse. I januar 1943 satte Gestapo i gang en større arrestasjonsrassia blant våre parti- og ungdomsfolk i Trondheim. Rinnanbanden stod bak disse arrestasjonene. Den illegale ledelsen ble da revet opp, men den ble reorganisert og arbeidet fortsatte. Vi mottok jevn tilførsel av illegale aviser og disse ble spredt videre. Sverre Vestvik, som da var partiets formann, måtte etter rassiaen i Trondheim gå i dekningp.g.a. de forbindelser han hadde med de arresterte. Det ble opprettet et illegalt hovedkvarter hos Lillesand i Sjøbygda og det ble derifra drevet intens arbeide utover våren 1943. Sist på april 1943 reiste Vestvik til Sverige, da det i den lyse årstid var vanskelig å drive arbeidet fra hovedkvarteret. Ivar Lillesand overtok da ledelsen av partiet. Det var forutsetningen at Vestvik skulle komme tilbake høsten 1943. Men p.g.a. uforutsette vanskeligheter med å komme gjennom grensesperringene i Sverige, lyktes ikke dette. Lillesand ble stående som leder til krigens slutt. Utover våren 1943 ble det gjort flere forberedelser til å møte en eventuell invasjon. Det ble opplagt verktøy og diverse byggematerialer på betryggende sted opp i bygda, det ble dannet spesielle arbeidsgrupper som skulle ha til oppgave å reparere bruer, bygge forsvarstillinger o.l. Det ble også dannet sanitetsgrupper. Vanskeligheten her lå i å få habile folk som hadde utdannelse i førstehjelp. Vi besluttet da å igangsette et førstehjelpskurs, men da det var vanskelig å få til dette illegalt, laget vi kurset legalt. Gjennom fagforeningens fellesstyre ble det gjort henvendelse til sjefen for det sivile luftvern, som den gang var den ikke ukjente Ludvig Alver. Det ble presisert at det var nødvendig av hensyn til de som ble oppnevnt fra bedriftene til å delta i det sivile luftvern, da disse var helt ukyndige i førstehjelp. Alver gikk da med på å sette i gang et kurs. Vi fikk også utvirke at "ordfører Voll" bevilget penger fra kommunen for å dekke utgiftene ved kurset. Vi sørget for at våre folk kom med på kurset og fikk den nødvendige utdannelse, det er vel tvilsomt om nazistene hadde vært så hjelpsomme om de hadde visst hvem som stod bak foretagende. Det ble også våren 1943 tatt opp spørsmålet om en ny bygdeavis i stedet for den nazifiserte "Innherreds Folkeblad" som vi regnet med måtte gå inn når krigen var slutt. Partiledelsen besluttet da at det skulle dannes et andelslag for å gi ut en ny demokratisk bygdeavis for Verdal. Det ble igangsatt en illegal tegning a kr 10.- som skulle danne det økonomiske grunnlaget for bladet. Dette arbeidet fortsatte på legal vis da krigen var slutt. Arbeidet ble da opptatt på bredest mulig basis, og etter en del videreverdigheter er resultatet blitt det som i dag foreligger med bladet "Verdalingen". 2. november 1943 ble Oskar Øwre arrestert, dette skjedde i forbindelse med en gestaporassia i Trondheim, hvor de hadde fått tak i hans navn. Den var igangsatt av Rinnanbanden. Gestapo fikk ingen opplysninger ut av Øwre, og også denne gang holdt organisasjonen her i Verdal, da Gestapo ikke hadde noen holdepunkter om organisasjonen her. Etter denne rassia ble forbindelsen med ledelsen i Trondheim brutt, det kom siden ingen tilførsel av illegalt materiale. Arbeidet fortsatte allikevel lokalt, med pengeinnsamling og spredning av nyheter. Dette pågikk helt til krigens slutt. I juli 1944 ble det vedtatt å befri Rolf Nevermo fra Falstad da det var å frykte for at fangene skulle sendes til Tyskland. Nevermo var capo for en arbeidsgjeng som delvis arbeidet på jordene utenom leirportene, og alt var avtalt på forhånd slik at han skulle sørge for å være på et avtalt sted ved stranden på en bestemt tid. Fru Nevermo hadde ved sine besøk på Falstad formidlet kontakt mellom Nevermo og folkene i Verdal. En gruppe på tre partimedlemmer, Arvid Arntsen, Odd Myrvold og med Ivar Lillesand i spissen reiste de ut med robåt fra Kausmo kl. 24.00 natt til den 24. juli. De rodde direkte over fjorden og kom fram til Falstad. På Ekne la de til ved ei brygge i nærheten av leiren kl. 4. 30 om morgenen, de ventet der til Nevermo kom ut fra leiren i 8. 30 tiden. Han hadde tillatelse til å gå og bade. Hans klær ble lagt igjen på stranden, så det skulle se ut som om han hadde druknet. Nevermo ble tatt ombord i båten. De rodde så om Ytterøya og fram til Koabjørga. Her ble han satt i land og loset videre av Ivar Lillesand og siden av andre loser over til Sverige. I oktober hentet Lillesand mfl. to Falstadfanger på Innherred Sykehus og fraktet disse over til Sverige. Våren 1945 ble det rigget i stand et stensileringsanlegg på Verdal meieri for mangfoldiggjøring av nyheter, opprop m.m. Det kom så langt med dette arbeidet at første stensilen ble slått og trykkingen skulle igangsettes da arrestasjonene kom - straks før kapitulasjonen. det ble da ikke anledning til å sette dette i gang før freden kom.