Da de sprang ut over Svartfjellet i oktober 1944 var Søderstrøm ute på sitt fjerde tokt, Sibblund på sitt tredje. Søderstrøm var sist landsatt fra ubåt på Kinnarodden på Nordkyn i oktober 1943 og ble der til april året etter. Sibblund hadde sist hoppet ut i fallskjerm over Gallok ved Bugøyfjord i april og gikk (!) derfra til Murmansk i september samme år.

Det var følgelig to erfarne partisaner som sprang ut over Kvaløya. Begge hadde fått utmerkelser. Søderstrøm hadde fått ordenen Den røde stjerne, og begge to hadde fått ordenen Den røde fane. Den røde stjerne ble gitt for ”fremragende innsats i forsvaret av Sovjetunionen”. Den røde fane ble gitt for ”uvanlig mot, selvfornektelse og dristighet i kamp”.

Den 7. oktober 1944 startet Den røde arme sin avgjørende offensiv over hele Litza-fronten. Det er neppe tilfeldig at Søderstrøm og Sibblund ble sluppet ut over Kvaløya omtrent på dagen da denne offensiven startet. Den 18. oktober nådde de sovjetiske troppene norskegrensa, den 25. erobret de Kirkenes, og få dager senere var hele Øst-Finnmark befridd.

Hva var det som skjedde med disse to på Kvaløya?

Flyet med dem kom inn mot Svartfjellet der de to hoppet ut med utstyret sitt. Men den kraftige landvinden tar fallskjermene og fører dem ned mot Risvågdalen. Fallskjermene ble sett av folk både i Risvåg og Storvika – der det også bodde medlemmer av NS.

Morgenen etter gikk Reidar Olsen fra Risvåg opp i dalen 1) . Han kom straks på de to og ble vinket bort til dem. De kom i prat. Partisanene har lette håndvåpen, norske klær, norske penger og norske pass. Og selvfølgelig radioutstyr. Men de hadde mistet en sekk. Sannsynligvis kunne de ha ferdes usjenert i Hammerfest.

Hvilket oppdrag var de egentlig ute på –
utstyr og tidspunkt tatt i betraktning?

Astor Engedal deltok i avhørene av tyske offiserer og norske Abwehr-agenter høsten 1945. Han forteller til Annemarie Lorentzen i Øyfolk 1993 med gestaposjefen Klötzer i Hammerfest som kilde, at passene var utstedt i Hammerfest, og at de hadde legitimasjonskort, passersedler, reisetillatelser og grensesonebevis. Likeledes hadde de passersedler som var utstedt, stemplet og underskrevet av den tyske Hafenkapitän i Hammerfest samt rasjoneringskort fra forsyningsnemnda i Hammerfest.

Klötzer fikk et problem der: Hvis forfalskningene faktisk var gjort i Hammerfest, hvem hadde da gjort det? Eller, hvis forfalskningene var gjort i Murmansk, hvordan hadde man der fått tak i de originale papirene som lå til grunn for forfalskningene?

Reidar Olsen kom til Birger Johannessen og Hilmar Johansen i Storvika for å drøfte hva de kunne gjøre for å hjelpe partisanene. De ble enige om å foreslå for partisanene at de skulle flytte til Hammaren der det var ei god hule. Men på grunn av nysnøen lot det seg ikke gjøre da. Om ettermiddagen kom partisanene hjem til Reidar Olsen og hans far Anders. Dina Hansen 2) mener at de overnattet der. Reidar Olsen skulle prøve å finne den savnede sekken. Han går til kjentfolk og spør seg fore. Jo da, sekken er funnet og i god behold. Dina Hansen sier den ble funnet av Hagbart Johannessen og Albert Andersen.

Mens de sitter der kommer ei fiskeskøyte forbi fra Storvika. Det der er vel en fiskebåt, sa Sibblund. Ja, svarer Reidar Olsen, men det er en av dem som går med soldater. Han kjenner båten.

Det ble avtalt at sekken om natten skulle legges på et bestemt sted hvor Reidar Olsen skulle hente den og bringe den videre dagen etter. Men om natta faller det dyp snø. Det ble umulig å hente sekken uten avslørende spor. Sekken kom aldri dit den skulle. Noen dager senere høres det kraftig skyting oppe fra Risvågdalen. Den etterfølges av en kort stillhet. Så lyder to enkle skudd. Søderstrøm og Sibblund hadde skutt seg for å unngå å bli tatt til fange.



Det viste seg at en tysk jaktkommando som streifet med båt mellom øyene, hadde fått øye på en person oppe på fjellet, men han forsvant ut av syne. De landsatte en tropp for å undersøke nærmere. Soldatene bega seg oppover fjellet der de plutselig ble møtt med skudd fra automatvåpen. Sibblund og Søderstrøm ble gravlagt i Risvågdalen.

To spørsmål trenger seg på i ettertid.

Mange i Storvika og Risvåg var kjent med at partisanene var kommet. Det hevdes 2) at ryktet om dem raskt bredde seg i Hammerfest. Hvis det ryktet også nådde Gestapo, var det bare et tidsspørsmål før de ville bli tatt.

Den 8. mai 1944 hadde partisanen Aksel Bogdanoff fra Lille Ekkerøy ved Vadsø hoppet ut over Svartfjellet. Han ble tatt av tyskerne den 9. juni i kjølvannet av opprullinga av Porsagruppa. Astor Engedal forteller i Øyfolk 1993 at Bogdanoff ble sterkt mishandlet da han ble tatt. Men poenget her er at Klötzer ”overtalte” både Bogdanoff og Trygve Duklæt, telegrafist i Porsagruppa, til å gjenoppta sendingene, men nå under tysk kontroll. Til gjengjeld skulle Bogdanoff og de involverte i Porsagruppa ikke miste livet.

Ble dette oppdaget i Murmansk? Hvis ikke, da hadde Sibblund og Søderstrøm alle odds mot seg. Spørsmålet kan stilles fordi en annen partisan, en ungdom på 20 år som også var telegrafist, i august/september 1943 ble tatt til fange og tvunget over i tysk tjeneste. Det førte til at partisaner som ble landsatt på Seglodden i Persfjord, gikk i ei tysk felle. Og russerne var nær ved å miste ubåten som satte dem i land. Men kanskje ble den historien en vekker for Murmansk.

Gravlagt på Hammerfest kirkegård -
minnestein 40 år senere.

I mai 1945 ble likene av de to partisanene flyttet over til kapellet og gravlagt på kirkegården Det var politibetjent Georg Johnsen som organiserte flyttinga. Men gravene ble ikke tegnet inn på kartet over kirkegården. Kirketjener Danielsen var orientert om gravene, men han kjente ikke navnene på de døde. Han satte opp to umalte trekors uten navn for å markere stedet. Under en restaurering i første del av 60-årene satte graver Bertram Thomassen etter henstilling fra Danielsen opp to andre kors som var for handen, men de hadde uriktige initialer.

Min onkel Kyrre Wahl var levende opptatt av lokalhistorie – og nabo til Bertram Thomassen. Han kom til meg med historien om flyttinga av likene og ba meg ta saken opp i kommunestyret hvor jeg var representant for NKP. Nå var det på tide at de to partisanene fikk en ordentlig gravstein med riktige navn.

I kommunestyrets møte den 15.12.83 fremmet jeg en interpellasjon om saken. Et forslag ble enstemmig oversendt formannskapet som noe senere gjorde vedtak. Det resulterte i at Sverre M. Søderstrøm og Oddvar Sibblund omsider fikk en minnestein på sin grav. På steinen står det: "Til minne om partisanene for deres innsats i kampen for Norges frihet."

Noen familier fikk bære større byrder enn andre under krigen

Rolf Søderstrøm, en bror av Sverre som var telegrafist, ble skutt ned i fly ved Petsamo 5. oktober 1942. Gunnar Søder-strøm, en annen bror, hoppet i slutten av oktober 1944 sammen med 9 andre ut over Komagvær-dalen på Varangerhalvøya i stiv kuling. 6 omkom, de 4 andre ble skadet. Gunnar Søderstrøm fikk liv i en av senderne og fikk sendt beskjed til Murmansk. Noen dager sener kom 65 sovjetiske marinefolk og hentet de 4 skadde.

Alf Edgar Sibblund, en bror av Oddvar som var radiotelegrafist, ble skutt ned i fly ved Petsamo 5. oktober 1942. Hjalmar Sibblund, en annen bror av Oddvar, ble arrestert 19. august 1942 , var innom diverse fengsler i Norge før han til slutt havnet i Sachsenhausen hvor han ble til frigjøringa. Dagny Sibblund var gift med Alf. E. Sibblund. Hun var også radiotelegrafist. Hun var med fly på flere turer for å droppe forsyninger til partisanene. Den 20. oktober 1944 hoppet hun sammen med Trygve Eriksen ut over Varangerhalvøya. De ble observert, og dagen etter kom tyskere etter dem med hunder. Men de unnslapp.


 
Sverre Marelius Søderstrøm 26.09.1912-09.10.1944 og Oddvar Sibblund, 08.10.1921-09.10.1944.






Murmansk 1942,
etter utdeling av ordener:
Bak fra venstre: Sverre Søderstrøm,
Oddvar Sibblund og Trygve Eriksen.
Foran: Borgny Schanche og Dagny Forslund.

I: Friheten. 7. november 2002 - nr. 42.


Mer om partisanene...
her og her