Norges Kommunistblad i desember 1923....
Kapitalistisk kommunediktatur.

Kapitalistisk kommunediktatur. Odelstinget vedtok i gaar mot 17 stemmer den forsterkede konstitusjonskommitees innstilling til lov om kommuner under administrasjon. Loven betyr - saaledes som den er vedtatt av odelstinget - en pinde i likkisten til det kommunale selvstyre i landet. Ifølge loven vil nemlig enhver kommune, som kommer i den situasjon at den ikke til punkt og prikke kan efterkomme sine forpliktelser, bli tvunget inn under regjeringens diktatur, uansett om dette er selvforskyldt fra kommunens side eller ei. Som stillingen er, avhenger det nemlig ikke saa meget av en kommenes evne og vilje om de kan efterkomme sine forpliktelser, som av kreditors vilje og ønske. Ca. halvparten av kommunenes gjeld er nemlig løsgjeld. Kopmmunene maa ikke alene forrente denne gjeld med en dobbelt saa stor rentefot som den faste gjeld, men de er også med hensyn til avbetalingen helt og holdent prisgitt kreditor. Hvis kreditirene oppsier kommunenes løsgjeld og bestemmer sig for aa inndrive den med haard haand, kan de uten vanskelighet føre halvparten av landets kommuner inn i den situasjon at de ikke kan efterkomme kreditorenes krav og kan derfor bringes inn under statens administrasjon. For de fleste kommuners vedkommende beror det derfor kort og godt paa kreditors forgodtbefindende om kommunen skal drives inn under administrasjon eller ei. Da kreditorenes stilling er vel saa godt betrygget i en kommune som stilles under administrasjon, som i en kommune som faar stelle sig selv, inneholder loven en sterk fristelse for kreditorene til aa tvinge en kommune inn under administrasjon. Hvilke politiske formaal kan saa en bank fremme ved aa drive en kommune inn under statens administrasjon? Den kan gjennem administrasjonen faa avgjørende innflydelse paa kommunens avgifts- og skattepolitikk. Den kan diktere at en kommune skal innstille enhver kommunal boligbygging og ophøre enhver understøttelse av den kooperative byggevirksomhet. Den kan bringe kommunen til aa sultelønne sine nødsarbeidere og bringe dem til aa rasjonere dette arbeide saa den kommunale arbeidsledighetsunderstøttelse dermed praktisk talt kan avskaffes. Den kan bringe en kommune til aa avskaffe en allerede innført alderdomsforsorg eller nedlegge veto mot at en slik forsorg skal innføres. Den kan ennvidere bringe en kommune til aa drive prisen paa de kommunale goder saasom elektrisitet, gas, spoevei o. s. v. op til et maksimum eller tvinge kommunen til aa selge disse aktiva til private. Dessforuten hjemler loven kreditorene adgang til gjennem administrasjonsstyret aa gripe avgjørende inn i den kommunale skattepolitikk. Istedenfor aa overlate til det kommunale selvstyre aa avgjøre størrelsen av det skattefrie beløp og skatteprosenten og dermed hvordan skattetrykket skal fordeles paa de forskjellige samfundslag, overlater loven det til departementets forgodtbefindende aa avgjøre disse ting. Slik som loven er formet vil dette i realiteten bety at administrasjonsstyret faar ubegrenset myndighet til aa flaa de smaa skatteydere for aa verne om de rike. Fattigfolk og arbeidsfolk vil snart faa merke at denne lov bare er kommet for aa verne om de rikes lommebok paa bekostning av smaakaarsfolks slunkne pengepung. En kommentar i 2003: Kjenner du noe av problemstillingen igjen, 70 år seinere?