Vaar egen Rulle debuterer. NORGES KOMMUNISTBLAD 12. februar 1925. Rudolf Nilsen ca. 23aar gammel. Foto i Norges Kommunistblad, 12.02.1925. Enhver som har øine i hodet vil se at den smukke unge mann over disse linjer ikke er Rulle Rasmussen, han, De vet, impressessarioen med helmaanen, Aanei, vaar Rulle er en annen type. Kommer De op i Norges Kommunistblads redaksjon, vil De i ni av ti tilfeller bli hjulpet til rette av Rulle. Han vil be dem ta plass, og si "et øieblikk!" med verdens venligste stemme. Er menneskekunnskap en av Deres sterke sider vil De bite merke i det uutgrundelige blikk i hans pene blaa øine...og naar han ser dypt og bestemt paa den graa husveggen utenfor, vil De si til Dem selv: "saadan ser bare et lite mindretall av menneskeheten paa en allmindelig husvegg - de gudbenaadede - lyrikerne! Hvor han har tatt tiden fra vet jeg ikke; jeg tror at han, som i sin tid farmasøit Henrik Ibsen, forfatteren til "Catilina", har brukt de smaa timer. Faktum er at i dag har bokbinderen lagt siste haand paa verket og Rulle har gjort det for flere maaneder siden. I denne dag altsaa - mens solen staar nypusset og blank av frost og det knirker poetisk under fotsaalene - mens 87 gr. nordlig bredde sender myriader av isgufs som takk for sist og byens utvalg av neser har et sterkere purpurskjær enn ellers - idag utkommer Rulles bok. "Hvad skal boken hete", sa foreleggeren, han saa op. Rulle stod litt; saa sa han, og ordene kom først ett, saa enda ett: "Paa stengrunn!" Rulle - eller for aa tale høitidelig i denne alvorlige stund - Rudolf Nilsen er bygutt, og det er byen han dikter om. At byen har sin poesi, det opdager alle mennesker flere ganger om dagen og glemmer det ikke. Likesaa dikterne. Vi har ingen dikter, som vi med skinn av rett kan kalle "byens sanger". Men nu har vi altsaa faatt en - idag. Det vokser ikke lyrikkere paa trerne her i landet - sannt aa si er de saa sjeldne at der burde ringes med alle landets kirkeklokker hver gang vi fikk en ny... Jeg staar og veier en beskjeden liten bok i haanden. Innholdet er...nei, jeg røper ingenting; men den faller nok ikke paa stengrunn. Ola. I: Norges Kommunistblad 12. februar 1925. Illustrasjon fra "Norges Kommunistblad"