|
|
||||||
|
|
Trondhjem på 20-tallet... Med 542 mot 413 stemmer slutter Trondhjems Arbeiderparti sig til Norges kommunistiske parti. Eksklusjonene opheves med overveldende flertall. - K.O. Thornæs gjeninnsettes som "Ny Tid´s" redaktør. Trondhjem, 18. nov. Lørdag kveld fattet Trondhjems arbeidere en beslutning som er av den aller største betydning for hele den norske arbeiderbevegelses utvikling. Med stort flertall vedtok Trondhjems arbeiderparti aa bli staaende i Den kommunistiske Internasjonale. Partimøtet var imøtesett med den største interesse. Helt siden landsmøtet har det vært spørsmaal fra alle landets kanter: Hvorledes stiller de trønderske arbeidere sig til den nye partisituasjon? Og det sier sig da at spenningen blandt partifellene i Trondhjem var meget stor. Møtet blev det største og mest bevegede i partiets historie. Allerede ved 6-tiden - 2 timer før møtets begynnelse - begynte de mest interesserte aa stille sig i kø utenfor Turnhallen. Kl. 1/2 8 aapnedes porten og efter en times forløp var den siste kommet paa plass i salen, som blev fylt til trengsel. Kontrollen var meget streng, og bare de som hadde partikort slapp inn. Kl. 1/2 9 kunde partiets formand Gustav Sundby hilsede de fremmøtte velkommen og forelegge forsamlingen til avgjørelse det første viktige spørsmaal. Fra Det norske Arbeiderpartis centralstyre var der sendt meddelelse om at partiets formann, Sundbye, pertiets representanter paa stortinget, Støstad og Løhre, og endel andre representanter som hadde deltatt i dannelsen av Norges kommunistiske parti, hadde satt sig selv utenfor Det norake Arbeiderparti og saaledes ikke var medlemmer av Trondhjems arbeiderparti. Trondhjems arbeiderpartis styer hadde behandlet saken og med 5 mot 4 stemmer vedtatt at trondhjems srbeiderpartis medlemmer og ikke centralstyret hadde aa avgjøre dette spørsmaal. Mindretallet i styret innstillet paa, at man skulde godta centralstyrets beslutning. Det var dødsens stillhet i salen da Sundby forela den veldige forsamling denne sak til avgjørelse. Men stillheten varte bare et øieblikk. Da han rolig som sedvanlig spurte om han fremdeles var aa betrakte som Trondhjems arbeiderpartis formann, blev han avbrutt med et kraftig og samstemmig ja. Og da han fortsatte: "Eller skal eksklusjonen tas tilfølge?" - drønnet ei kraftig nei gjennom det store rum. Efter at der av partiets næstformann og enkelte andre var gitt endel oplysninger blev votering med haandsoprekning fortetaat. En 70-80 hender straktes i været som tegn paa at man ønsket aa efterkomme centralstyrets beslutning, men ved kontravoteringen var der en skog av armer som hevedes til protest mot centralstyrets inngripen mot medlemmenes selvbestemmelsesrett. Formannen fikk saa referert styrets beslutning i de avgjørende spørsmaal. I styrets siste møte var vedtatt med 5 mot 4 stemmer, at Trondhjems arbeiderparti skulle bli staaende i Den kommunistiske Internasjonale, tilsluttet den gjennom dens avdeling i Norge: Norges kommunistiske parti. De som stemte mot dette var aa betrakte som uttraadt av Trondhjems arbeiderparti. mindretallet hadde foreslaatt aa godkjenne Det norske abeiderpartis landsmøtes avgjørelse. Disse forslag blev nu fremlagt for partimøtet, og ordet blev gitt til Tranmæl og Scheflo som indledet for de to retninger, hvorefter debatten begynte. En hel del medlemmer hadde ordet. De fleste uttalte sig for styrets flertallsforslag. Litt over midnatt kunde avstemningen begynne. Der var trykt stemmesedler, hvorpaa stod ja eller nei. De stemmende maatte paa den seddel de anvendte skrive sitt navn og den forening de tilhørte. Kl. 2 traadte Sundby frem og leste op resultatet. Der var avgitt 542 ja, sa han, og oplesningen avbrøtes av stormende bifall av de mange hundre som i salen ventet paa resultatet. Endelig fikk han fortsette : "Og der er avgitt 413 nei." Bifallet drønnet gjennem salen og "Internasjonalen" istemmes. Trondhjems arbeiderparti hadde sagt sitt avgjørende ord om forholdet til Internasjonalen og sin stilling i den norske arbeiderbevegelse. |
|||||