Ill. Arne Ekeland: Arbeidsfolk Fagbevegelsen under krigen Fagforeningene ble viktige baser i motstandskampen. Politisk var fagbevegelsen sterkt antifascistisk, men i den første tida etter 9. april sto det sterk strid om linjen fagbevegelsen skulle følge. Hvor lenge kunne bevegelsen holdes intakt mot det tyske trykket for å nazifisere den? Etter melkestreiken og henrettelsene høsten 1941 så de fleste at enden var nådd. En liten gruppe folk fra Arbeiderpartiet fortsatte imidlertid samarbeidspolitikken og ble sjøl nazister. Kampen mellom sosialdemokrater og kommunister ble nå flyttet til det illegale plan. Sosialdemokratene opprettet en illegal faglig ledelse; Faglig utvalg (FU) og utga en avis: Fri fagbevegelse. DNA-folk dannet også et Politisk utvalg (PU) som bl.a. skulle styre FU. En viktig oppgave for dem var å holde kommunistene utenfor, noe som også tildels lykkes i den sentrale ledelsen. Østfold, Vestfold, Buskerud og andre distrikter fikk imidlertid kommunistiske ledere. Bedriftsorganisasjonene (B.org) ble opprettet som et bindeledd mellom FU og Milorg. Deres oppgave var å vurdere om en bedrift skulle ødelegges av politiske eller militære grunner. B.orgs folk fikk derfor opplæring i sprenging, og de deltok i flere av kommunistenes sabotasjehandlinger. Oppslutninga om B.org varierte, og var størst i Telemark og Oslo-området. Fagbevegelsen under krigen. - s.97-98 : faks. I: Død over de tyske okkupanter : De norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. - [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8