Høyrekreftene jubler for Hitler. Nazismens gjennombrudd i Tyskland drev fram skarpere fronter i den politiske kampen i Norge. De internasjonale hendingene førte ikke bare til at det ble opprettet en avlegger i Norge i form av Nasjonal samling. Krefter som soknet til Høyre og Bondepartiet, hyldet også Hitler som "et bolverk mot kommunismen", noe Høyres og Bondepartiets presseorganer fra denne tida gir avslørende vitnesbyrd om. Dette avleiret seg i farlig svake holdninger hos mange, da Norge ble okkupert. Da det i 1973-74 fra kretsen bak den politiske overvåkingen ble reist en kampanje for å sverte og nedvurdere kommunistenes innsats i frihetskampen, ble det blant annet hevdet at NKP i 1940 sviktet i den antifascistiske kampen helt til Sovjetunionen ble angrepet av Tyskland 22. juni 1941. Her legger vi fram endel av de fakta som belyser holdninger som preget de forskjellige strømninger i folket før og etter 9. april 1940. I et intervju som "Dag og Tid" hadde med historikeren og professoren Magne Skodvin 22.02. 1974, gav han en kommentar til den pågående avisdebatten, hvor han blant annet sa: "Vi skal hugse på at det var mange - også i Noreg - som etter midten av trettiåra så på Hitlers Tyskland som eit nyttig bolverk mot bolsjevikane." "På det punktet må eg seia det har vore synt stor diskresjon i det politiske ordskiftet".Det er mange hendinger og avsnitt i tida mellom 1933 og krigsutbruddet som høyrekreftene i etterkrigstiden ønsker minst mulig lys over. De gav sin fulle støtte til den kapitulasjonsholdningen som England og Frankrike viste overfor Tyskland i disse årene. De var i mot at Norge skulle gi støtte til det spanske demokratiets kamp for å stanse Franco. På den andre sida gav de sin helhjertede støtte til de to vestmaktene, da de dolket Tsjekkoslovakia i ryggen og gav Hitler-Tyskland sitt samtykke til å underlegge seg Tsjekkoslovakia. Påvirket av sin blinde antikommunisme, konsentrerte de seg så endelig om både politisk og militært å få vendt Norges vaktsomhet vekk fra den truslen mot vårt eget land som kom fra Hitlers Tyskland. De farlige understrømningene bak denne holdningen var det da heller ikke vanskelig å få øye på. Den europeiske sivilisasjonens redningsmann, sa unge Høyre. Ikke minst skremmende var den konservative ungdommens jubel for Hitler slik unge Høyre gjennom sitt blad gav uttrykk for den. Der kunne en f.eks. i marsnummeret 1933 på lederplass, lese følgende: "Vi oppfatter Hitlers misjon - utryddelsen av kommunismen og marxismen i Tyskland - for å være av like stor verdenshistorisk betydning som den romerske hærfører Aetius da han slo hunnerne på de katalauniske slagmarker...."Det er i første rekke en kulturkamp Hitler fører. Og fordi det er Tysklands frigjøring fra marxismen det gjelder, har han rett når han sier at hele Europa bør være takknemlig for hva han gjør. Makter han å rense sitt land for den kommunistiske farsott...har han sannelig gjort seg fortjent til navnet: Den europeiske sivilasjonens redningsmann. den som sår vind høster storm. Det er kommunistenes erfaring i Tyskland i dag. Måtte stormen stadig tilta i styrke og hensynsløst gjøre sin gjerning i det tyske folk til verket er fullbrakt. I etterfølgende numre av høyreungdommens blad tiljubles: Forfølgelsene av "De hundeaktige krypende jødene", (august 1933), Av bokbålene og av konsentrasjonsleirene, (mai 1933). "Forstår man ikke at Hitlers kamp er en kamp for hele den vesteuropiske kultur og sivilisasjon. Fordi vi forstår det er det vi følger ham med beundring og sympati. Vi vet at hans kamp er en del av vår kamp"....., erklærte unge Høyre. Slike holdninger trengte seg langt inn i det norske offiserskorpset, og preget store deler av politiet. Det kunne vanskelig tenkes en mer alvorlig undergraving av kampberedskapen. Takket være Munchen-avtalen. Etterhvert som de tyske aggresjonskravene tiltok i takt med den militære oppbyggingen, inntok høyrekreftene og deres presse i Norge med sørgeilg få unntak den holdningen at vestmaktene måtte vise Tyskland imøtekommenhet. Framfor å gå inn for å bygge opp en sammensveiset forsvarsallianse mellom alle de truede landene, valgte de å støtte kapitulasjonslinja. Denne linja nådde sitt bunnpunkt da Tsjekkoslovakia ble forrådt av de engelsk-franske regjeringene i Munchen med erklæringen om at de ikke ville sette seg mot at Tyskland okkuperte landet. "De fire statsmenn skiltes i natt med hjertelige håndtrykk" var en av overskriftene i høyrepressen. I Aftenpostens kommentar 30.09.1938 stod det blant annet: Verdens takknemlighet vendes i dag mot en enkelt mann; Det britiske rikes statsminister Neville Chamberlein. Mannen som reddet verden....."Ingen nulevende statsmann har gjort en slik innsats for freden, og aldri har nogen vært mer selvskreven til å få Nobels fredspris. Høyrekreftene jublet for Hitler. - S. 19 - 21 I : Død over de tyske okkupanter : De norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. - [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8