Morgen på fabrikken Av Arne Ekeland Illegaliteten forberedes Ï Bergstrøms leilighet droppet folkene inn litt etter litt. Og her på dette møtet ble linjen lagt for en viktig del av det praktiske arbeidet partiet gjennomførte i de kommende måneder. Det tok sikte på, samtidig med at en søkte å holde på legaliteten så lenge det var mulig, praktisk og organisatorisk å tilrettelegge en illegal tilværelse for partiet. Det krevde for det første en omorganisering av de lokale partilagene, finne nye former for organisasjon, og framfor alt nye folk som ikke var kjent, og som kunne rykke inn som tillitsmenn. Små grupper ble dannet, på arbeidsplasser, i form av studiesirkler, arbeidsgrupper for spredning av aviser og litteratur. Og her kom nye folk partiet til hjelp, - partiløse, ungdom fra AUF, faglige tillitsmenn. Videre ble det fort nødvendig å skape et apparat for transport til Sverige. Det begynte å virke på forsommeren og ble stadig utbygd, trass i store vansker og etterhvert atskillige ofre. Arbeiderens eksistens som legal avis kunne en ikke regne med. Forholdsregler ble tatt for å kunne sende ut informasjoner til medlemmer og kontakter. Det muliggjorde at partiet i begynnelsen av september 1940 kunne sende ut den første nokså primitive illegale avis bare et par uker etter forbudet mot Arbeideren Kontakt med de kommunistiske partiene i andre land og med Den kommunistiske Internasjonale skulle også skapes. Til dette fikk partiet hjelp, først og fremst fra Sveriges kommunistiske parti. Utpå høsten ble regulære kontakter opprettet over grensen og fram til Stockholm. Mye av det som ble gjort var preget av mangel på praktisk erfaring. Konspirasjonen, det illegale arbeid, er en vanskelig kunst som ikke var lett å praktisere under de små, gjennomsiktige forholdene i vårt land. Men denne første okkupasjonssommeren ble det første grunnlaget lagt til det harde illegale virke som seinere utfoldet seg under NKPs ledelse, et virke som samlet tusener av nye folk som i partiets rekker kom med i motstandskampen. br> Partiet måtte nå etter 9. april være forberedt på et dobbeltliv, ett legalt og ett illegalt.Og partiet var klar over at det legale liv ville bli kort og meget vanskelig å takle politisk. Men så lenge partiet var legalt - under sterkt press- måtte man også ta sikte på å prestere "legal" politikk. Dette skulle komme til å by på mange vanskeligheter, ikke minst i skyggen av ikke-angrepspakten mellom Sovjetunionen og Tyskland og partiets tese om at krigen var et oppgjør mellom imperialistiske stormakter, og den krigen skulle ikke arbeiderbevegelsen delta i. Det kom til å vise seg at deler av partiets ledelse hadde illusjoner om mulighetene for å drive åpen politisk virksomhet med sikte på å påvirke sammensetningen av de administrative organer i en annen retning enn borgerskapets representanter gjorde. De borgerlige og Arbeiderpartiets representanter la seg på en tilpasningslinje som var enda mer vidtgående. Den endte med at disse partiene søkte å få til et "Riksråd" i fellesskap med Nasjonal Samling Sommeren 1940 hadde store deler av det industrielle borgerskap, men også andre fra den borgerlige side, ikke noen vanskeligheter med "sich zu anpassen". Hjulene skulle gå. Her kom det til å bli penger å tjene. og attpåtil kom okkupasjonsmyndighetene til å "holde arbeidsfolka i øra". Forfatteren Helge Krogh kalte dette borgerskapet for "6. kolonne". I et annet kapitel er dette nærere beskrevet. Illegaliteten forberedes. - S. 38-39 I: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. - [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8