Okkupasjon: av Arne Ekeland NKP den 9. april I 1973 ga NKP ut et jubileumshefte som het: 50 år i kamp. Her finnes et avsnitt som heter: Dagen og dagene / skrevet av Just Lippe. Dette er en skildring av 9. april: ... Vi slo følge ned til Møllergata, der avisa og partikontorene holdt til. Det var folksomt der nede. Henry W. [Kristiansen] og Ottar [Lie] i samtale med noen faglige tillitsmenn som fortalte om besøk i Folkets hus. Der var ingen å treffe. Heller ikke i Folketeaterbygningen. Ingen visste noe sikkert om noen. Derfor svirret det alskens rykter. Klokken 11 holdt partiledelsen møte. Ragnar [Nordli?] kom og ga rapport om en biltur langs fjorden ... .Et stort tysk marinefartøy var gått ned, Blücher. Hundreder av tyske soldater svømte og omkom i brennende olje i Drøbaksundet. I all uklarhet og forvirring var en ting klar: Oslo var besatt. Tyskerne hadde etablert seg. Og Quislings uniformerte hirdmenn dukket opp i sentrum, samlet seg om tyskernes hovedkvarter. Partistyrets vedtak var greit: Partikontorene, avisens redaksjon og ekspedisjon skulle holdes i virksomhet som ellers. Et sentrum for partistyret skulle straks etableres i tilfelle av at de ordinære kontorene ble satt ut av drift. I et hybelhus på Bjølsen var den saken allerede forberedt. Her disponerte vi endel hybler, et praktisk meldested var kafeen i første etasje, en del partikameraters leiligheter i nærheten var også brukelige. Utover dagen ble det nødvendige tekniske materiell flyttet til det nye senteret. Slik begynte en virksomhet som skulle vare i fem lange år. Timene denne 9. april-dagen gikk under stadig stigende spenning. Mange tillitsmenn, særlig fra fagbevegelsen, søkte til vårt lille partisentrum i Møllergata. Arbeideren var morgenavis. Utover ettermiddagen og kvelden 9. april strevde redaksjonen, ja hele partiets ledelse med å skaffe en noenlunde klar oversikt over stillingen i landet. Ved 19-tiden ble det kjent at Quisling hadde forsøkt statskupp. En time etter fikk vi underhånden vite at en av de første ordrene fra kuppmakeren, regjeringssjefen, var forbud mot NKP og beslag av Arbeideren. Det het seg at Oslo-politiet, som hadde fått beskjed om å tre i aksjon mot oss, hadde nektet å utføre ordre. Hva ville nå skje? Et par timer seinere kom beskjed gjennom NTB at alle aviser skulle følge regjeringssjef Quislings erklæring, som var lest opp i radioen, på første side i morgenddagens avis og uten kommentar. Arbeideren ville ikke bringe erklæringen. Men det gjaldt også å ikke gi argumenter for et forsterket krav om forbud mot avisa. Kl. 23 gikk beskjeden ut fra politbyrået: Arbeideren kommer ikke ut i morgen tidlig. De andre avisene som kom ut, brakte erklæringen. Dagen etter, 10. april, lå Oslo der underlig stille, fylt av tilbaketrengt spenning. Partiets sentralstyre, supplert med en del Oso-tillitsmenn, var samlet til møte ut på dagen. Det skulle holdes på Grünerløkka, hjemme hos Hanna og Fredrik Bergstrøm. NKP den 9. april. S. 37-38 I: Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. - [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8