|
Okkupasjon: av Arne Ekeland
NKP den 9. april
I 1973 ga NKP ut et jubileumshefte som het: 50 år i kamp. Her finnes et avsnitt som heter: Dagen og dagene / skrevet av Just Lippe. Dette er en skildring av 9. april:
... Vi slo følge ned til Møllergata, der avisa og partikontorene holdt til.
Det var folksomt der nede.
Henry W. [Kristiansen] og Ottar [Lie] i samtale med noen faglige tillitsmenn som fortalte om besøk i Folkets hus. Der var ingen å treffe. Heller ikke i Folketeaterbygningen. Ingen visste noe sikkert om noen. Derfor svirret det alskens rykter. Klokken 11 holdt partiledelsen møte. Ragnar [Nordli?] kom og ga rapport om en biltur langs fjorden ... .Et stort tysk marinefartøy var gått ned, Blücher . Hundreder av tyske soldater svømte og omkom i brennende olje i Drøbaksundet.
I all uklarhet og forvirring var en ting klar: Oslo var besatt. Tyskerne hadde etablert seg. Og Quislings uniformerte hirdmenn dukket opp i sentrum, samlet seg om tyskernes hovedkvarter.
Partistyrets vedtak var greit: Partikontorene, avisens redaksjon og ekspedisjon skulle holdes i virksomhet som ellers. Et sentrum for partistyret skulle straks etableres i tilfelle av at de ordinære kontorene ble satt ut av drift.
I et hybelhus på Bjølsen var den saken allerede forberedt. Her disponerte vi endel hybler, et praktisk meldested var kafeen i første etasje, en del partikameraters leiligheter i nærheten var også brukelige.
Utover dagen ble det nødvendige tekniske materiell flyttet til det nye senteret. Slik begynte en virksomhet som skulle vare i fem lange år.
Timene denne 9. april-dagen gikk under stadig stigende spenning. Mange tillitsmenn, særlig fra fagbevegelsen, søkte til vårt lille partisentrum i Møllergata.
Arbeideren var morgenavis. Utover ettermiddagen og kvelden 9. april strevde redaksjonen, ja hele partiets ledelse med å skaffe en noenlunde klar oversikt over stillingen i landet. Ved 19-tiden ble det kjent at Quisling hadde forsøkt statskupp. En time etter fikk vi underhånden vite at en av de første ordrene fra kuppmakeren, regjeringssjefen ,
var forbud mot NKP og beslag av Arbeideren . Det het seg at Oslo-politiet, som hadde fått beskjed om å tre i aksjon mot oss, hadde nektet å utføre ordre . Hva ville nå skje?
Et par timer seinere kom beskjed gjennom NTB at alle aviser skulle følge
regjeringssjef Quislings erklæring, som var lest opp i radioen, på første side i morgenddagens avis og uten kommentar.
Arbeideren ville ikke bringe erklæringen. Men det gjaldt også å ikke gi argumenter for et forsterket krav om forbud mot avisa. Kl. 23 gikk beskjeden ut fra politbyrået: Arbeideren kommer ikke ut i morgen tidlig.
De andre avisene som kom ut, brakte erklæringen.
Dagen etter, 10. april, lå Oslo der underlig stille, fylt av tilbaketrengt spenning.
Partiets sentralstyre, supplert med en del Oso-tillitsmenn, var samlet til møte ut på dagen. Det skulle holdes på Grünerløkka, hjemme hos Hanna og Fredrik Bergstrøm.
NKP den 9. april. S. 37-38
I: Død over de tyske okkupanter :
de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T.Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. -
[Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. - ISBN 82-994859-0-8
|