|
||||
Flyktninger; Av Arne Ekeland. Østfold Flyktningeruter i Østfold I Østfold sto ikke NKP særlig sterkt før krigen. unntaket var Sarpsborg, hvor de hadde 4 representanter i bystyret og et formannskapsmedlem. Denne var elektrikeren William Mikalsen 0*) , som spilte en aktiv rolle i det illegale arbeidet under krigen. Han bidro sterkt til at NKP fikk hele 11 representanter i bystyret i 1945, og Mikalsen ble også valgt til varaordfører i byen rundt storbedriften Borregaard. Mikalsen ble tidlig arrestert, men slapp ut og gikk umiddelbart "under jorda". Han var ofte i Sverige, hvor han bl.a. hentet sprengstoff for Asbjørn Sunde. Den siste krigsvåren lå han i dekning i ei hytte nær Moss. Der traff han det unge ekteparet Solveig og Gunnar Herning. De lyttet på London, og sammen med Mikalsen trykket de den illegale avisa Kureren, som ble delt ut på bedrifter i Østfold. Solveig og Gunnar Herning ble drivende krefter i å bygge opp partiet og ungdomslaget i Moss straks etter frigjøringa. William Mikalsen fikk gode kontakter med de illegale faglige utvalgene, der NKPeren Frank Bjerkholdt var fylkesleder, og kommunistene kom til å stå sterkt i fagbevegelsen i Østfold etter krigen. I Moss hadde NKP ca. 10 medlemmer før krigen, og flere av disse havnet på Grini og ble dermed satt ut av spill. Sverre danielsen jr. forteller at han og andre unge kommunistsympatisører den 9. april dro til Fredrikstad til mobilisering. Der var det fullt kaos blant offiserene, og de fleste ble sendt hjem. Han kom imidlertid i uniform, men avdelingen dro straks inn i Sverige, og han kom tilbake etter noen måneder. Danielsens far satt på Grini. Han forteller at Friheten var den mest utbredte illegale avisa på Moss verft der han arbeidet, [og] også på andre bedrifter. Flere kommunister og kommunistsympatisører deltok i Milorg, og noen av disse ble kjernen i det nye NKU-laget. Arne Andersen ble etter krigen lagleder i Heimevernet, men ble mobbet ut som lagleder fordi han var aktiv kommunist. I Fredrikstad-området var det sterke radikale krefter i AUF-miljøet. En beretningsprotokoll fra Nabbetorp AUF viser at dette laget tok avstand fra AP-ledelsen og de borgerliges hets mot Sovjet-Unionen under Finlandskrigen. Allerede før krigen hadde Arne Pettersen fra NKU-ledelsen i Oslo vært på besøk i laget og diskutert aktuell politikk. Under krigen ble laget besøkt av Arne Gauslå som var ute for å organisere motstandsgrupper. Et av disse besøkene ble meget dramatisk. AUF-lederen, Angell Simensen, hadde invitert NKP-lederen Arne Molteberg og Arne Gauslå til sitt hjem i Gamlebyen i Fredrikstad. Dette hadde Gestapo fått snusen i og omringet huset. Gauslå klarte å komme seg gjennom og over isen på Glomma mens kulene hvinte rundt ham. Molteberg og Simensen ble tatt, og etter harde forhør hvor tenner ble sparket ut, ble de sendt til KZ-leir i Tyskland. Etter krigen ble de med på å bygge opp parti og ungdomslag, og Angell ble en toneangivende partikamerat i mange år etter krigen. AUF-laget på Nabbetorp vedtok med 37 mot 1 stemme å gå inn i Norges kommunistiske ungdomsforbund etter krigen. Om det illegale arbeidet forteller Angell Simensen i et intervju 1*) i avisa Demokraten at det tidlig ble dannet en studiesirkel i avholdsforeningens lokale. Foruten AUFere deltok en ledende kommunist, Arne Molteberg, og en student, Karsten Johansen, som hadde fått sin marxistiske skolering av NKP-medlem og rektor Jens Jensen. Studiesirkelen ble et rede for illegal vireksomhet. Molteberg dro ofte på kurerturer til Oslo og begynte en systematisk spredning av illegale aviser, bl.a. NKPs radionytt. Avisene ble hentet hos medsammensvorne på postverket, og fordelt på de større bedriftene i byen. Senere fikk laget lyst til å lage sin egen avis, som fikk navnet Friske viljer. Den ble stensilert i 400 eksemplarer, kom en tid ut 2 ganger i uka og fikk skryt på arbeidsplassene. Angell var også med på å organisere flyktningehjelp og gjemmesteder for disse når de ventet på transport til Sverige. En annen partikamerat som hadde en hytte på Hvaler, fant hytta full av fremmede folk da han en dag kom ut dit, men da han fikk vite sammenhengen, var det sjølsagt i orden. På Torpefabrikken hadde de måttet begynne å fyre med torv. Den ble hentet med lastabiler i Aremark, og ettersom det derfra var kort vei over til Sverige, ble disse torvlastebilene utmerkede flyktningeruter. På Kråkerøy ved Fredrikstad laget de også illegale aviser. Partikamerat Ernst Olsen forteller 2*) at han kom i forbindelse med kommunistene på Kråkerøy i 30-årene og ble da med i en studiesirkel. Etterpå fikk han hyre og reiste til sjøs. Etter å ha vært innom USA ble han ytterligere styrket i sin klassebevissthet. Den 9. april møtte han fram til militærtjeneste, men som tidligere skrevet, sviktet offiserene, og etter en tur innom Sverige kom han tilbake. På Kråkerøy bodde en eldre, overbevist kommunist som het Fredrik Karlsen. Sammen med ham og noen andre begynte Ernst å framstille illegale aviser. De fikk bare navnet Nyheter og ble stensilert i et par hundre eksemplarer, men ble stoppet da de mente en hirdmann var på sporet. Ernst som var ung, ble også benyttet som kurer. Engang måtte han møte en kar på jernbanestasjonen for viderebefordring. Etter krigen fikk han se et bilde av karen i sitt fagforeningsblad. Da kjente han igjen mannen, som var den kjente Herøya-kommunisten Edvard Støland. Dramaet ved Kroksund For at leserne skal få en følelse av den intense spenninga og dramatikken som kunne oppstå i forbindelse med flyktningetransportene, har vi tatt med et avsnitt fra Ragnar Ulsteins bok om flyktningerutene i Østfold. 3*) Det har kommet to lastebiler med omlag 40 flyktninger fra Oslo. De har møtt kurerer og losen som skal føre dem over grensa. De har imidlertid fått vite at Grepo og grensepolitiet snuser i området, og diskuterer hvilken rute de skal velge: "Torkel Fornes sa tvert nei til planen. Den sjansen vil han aldri ta, å kjøre alle disse folka forbi krysset ved Kroksund. Her hadde av og til grensepolitiet vaktposter. Det skulle vere to man postert ved Kroksund. To var også postert i Hemnes, i Trøgstad og på Ørje. Den ene av Grepo-mennene i Ørje var fallen i kamp med Knut Mathiesen tidligere på kvelden. Torkel hadde fått rett i at det var farlig. 40 mennesker var kommet i frihet, men losen Ole var blitt skutt, og kona hans satt igjen med 11 barn. Sven 4*) som var 17 år, gikk inn i farens sted og hjalp mange over til Sverige. Bygdefolket reiste i 1945 en bauta*) til minne om Ole Burås, og denne blir bekranset hver 17. maidag. Torkel Fornes, som var vestlending , hadde slått seg ned i Rømskog og sluttet seg til kommunistene i deres arbeid med "Storruta". han dreiv også som kurer og var med i "slippgjengen" som tok imot det første engelske våpenslippet i Marker i Østfold den 28.11.1944. 0*) Wiliam Mikalsen / Tor Inge Berger http://www.nkp.no/historie/william.html 1*) "Også vi når det blir krevet -" : Angell Simensen fra Nabbetorp. Del 2. / Tor Inge Berger http://www.nkp.no/historie/angell2.html 2*) Med nyheter i strømpene : Ernst Olsen og Rolf Normann Hansen fra Kråkerøy forteller / tekst: Tor Inge Berger. http://www.nkp.no/historie/ernst.html 3*) Torkel Fornes sa tvert nei til planen ...- S. 171-174. Flyktningar til Sverige 1943-45 / Ragnar Ulstein. Oslo : Samlaget, 1975. 339 s. : pl. : ill., kart. - (Svensketrafikken ; 2) ISBN 82-521-0499-1 Avsnitt fra kapittel 6: Tungt døgn. - S. 161-189 4*) "Dom har skøti far din!" : et møte med Sven Burås, sønn av grenselos Ole Burås som falt i kamp april 1944 / Tor Inge Berger. http://www.nkp.no/historie/buraas.html Østfold. - S. 147-152 : ill. I : Død over de tyske okkupanter : de norske kommunistenes motstandskamp 1940-1945 / Birger Bakken, Reidar T. Larsen, Arne Jørgensen, Åge Fjeld. [Moss] : Informasjonsforlaget, 1998. - 251 s. : ill. ISBN 82-994859-0-8 |