For 60 år siden...
Litt omkring 1. mai 1890 i Oslo.
Gunnar Lund i Friheten 1. mai 1949, utdrag.

For 60 år siden......... 1. mai 1890 i Oslo. I 1889, for nøyaktig 60 år siden, vedtok en internasjonal arbeiderkongress i Paris at arbeiderklassen i alle land skulle gjøre 1. mai til en demonstrasjonsdag for sine krav, for internasjonal solidaritet og i første rekke for 8-timers arbeidsdag. Og i 1890 ble dette vedtaket satt ut i livet i ei rekke land. Demonstrasjonene fikk god tilslutning i mange europeiske storbyer, og de sette en kraftig støkk i borgerskapet. I flere av Europas hovedsteder var det 1. mai 1890 nesten beleiringstilstand. Arbeiderklassen i Norge var med alt frå første året. Vi skal her kaste et lite blikk på 1. maidemonstrasjonen i Oslo i 1890. I Socialdemokraten for 4. mai står bl. a. følgende: "Dagen opprant med det ønskeligste solskinnsvær. Allerede kl. 2 var Youngstorvet fullt av mennesker, og det var vanskelig for de forskjellige foreninger å få plass til oppstilling. Kl. 3.15 presis satte toget seg i bevegelse med de to hvite demonstrasjonsfaner i spissen. På disse var malt med sort: Normal Arbeidsdag 8 timer. I alle gater hvor toget passerte, var der samlet en mengde mennesker. Ved adkomsten til Stortinget stanset toget ved midten av bygningen, mens en deputasjon gikk opp i tinget, hvor man på forhånd hadde søkt presidentskapet om et foretrede." Deputasjonens ordfører var Holtermann Knudsen. Videre heter det i Socialdemokraten: "Deltakerne i toget ansloges til 3600. I tettsluttede rekker marsjerte de inn på plassen og stilte opp rundt talerstolen. Så snart de var ordnet, bød Arbeiderpartiets ordfører de tilstedeværende velkommen og ga ordet til Oskar Nissen -." Etter Nissen talte Haltermann Knudsen. Begge poengterte den store betydningen av arbeidernes massekamp. Nissen sluttet sin tale slik: "Arbeidere, hører de drønnet fra kameratene der ute! Det er fra den nye dag, for normalarbeidsdagen! Leve den! Leve den framrykkende proletariat! Leve arbeiderbevegelsen! Holtermann Knudsen slutta sin tale med følgende: "Leve den sosiale revolusjon! Leve den fredelige utvikling!" Etter et par sangnumre og opplesning av noen telegrammer marsjerte toget til Arbeidersamfunnet, hvor det ble holdt fest. I en gripende tale tolka her Carl Jeppesen Marx´s revolusjonære syn. I Sosialdemokratens referat heter det om dette: "Hans tale avbrøtes hyppig av sterke bifallsytringer og mottoges sluttelig med stormende hurra." Det ble siden holdt taler av Knudsen med flere. Til festen kom det to telegrammer. Det ene var fra Bergen: "Arbeidere i Bergen sender hilsen og håndslag til trofast samarbeid for 8-timersdagen. Leve det klassebevisste arbeiderparti." DEt andre kom fra Skandinavisk diskusjonsforening i Paris: "Broderlig hilsen på arbeidernes første internasjonale festdag! Leve normalarbeidsdagen! Socialdemokraten slutta referatet av den første feiringen av 1. mai slik: "Festen avsluttedes kl. 10:30, etterat man hadde tilbrakt dagen på en verdig og hyggelig måte." Så liten som Oslo by var i 1890, må en si at den første demonstrasjonen på 1. mai var vellykka. Og tol tross for at arbeiderrørsla i Norge var bare i sin begynnelse, og de marxistiske skrifter lite kjente, rådde det blant arbeiderne en god revolusjonær ånd. Reformismens dragesed hadde enda ikke fått noe innpass med sin snikende og sløvende gift.. Gunnar Lund I: Friheten, 1. mai 1949. Cappelens Historie: 1. mai 1896 her