1.MAI 1946 / Hans Børli


En Fimbulvinter vond med storm og kulde
red verda gjennom lange, bitre år.
Men nå på ny er vårens jevdøgn fulle -
se, over jorda går en gud og sår.
Og grøden som skal spire etter sæden
på frihets marker i den unge dag,
den bærer dette enkle, gode navnet: Gleden -
og høstes skal den av de tusen arbeidslag.

Det var som sjølve tapets bitre tele
fraus djupere i sinnet vårt fra år til år,
men den får trellens usle ettermæle
som uten motstand under pisken går
Det er bedre lodd for frie fedres sønner
å få sitt hode stakesatt for nattens ravn
enn å gå ydmyk bøyet - med de bønner
som gir mann et usselt slavenavn.

Og den som taprest sloss for land og ære
og krigens byrder uten jammer bar,
var oftest han som hettes for å være
foruten fedreland: den gråe proletar
Ja, krigen lærte oss at fagre fraser
er blomster uten rot i hjertets jord.
Når kampen flerrer flagget opp i laser,
da kreves noe mere enn de feite ord.

Men disse ord: "Så samles vi på valen",
har smerten gitt en klangbunn rik og skjønn.
Vår gamle kampsang - Internasjonalen -
skal ikke mere nynnes stilt i lønn.
På ny vi jubler den av fulle lunger
på vårens første grønne vang
så ekko over fjell og skoger runger
og legger seg til ro i landets fang.

Jeg har en sang til dere, barn av slitet,
jeg har en hilsen fra vår vid jord:
Om sjøl du kjennes liten, skal du vite
at vår familie den er ganske stor.
Ja, det er det som er det store og gode
ved første mai -denne festens dag -
at vi kan sammen gå som brødre av blodet
her under fanens røde, frie, vingeslag.

Ja, nå i dag da frie flagget smeller
så rødt som sultne munners krav om brød,
vi minnes skal de tapreste rebeller
som med sitt blod ga flagget denne glød.
Det er så altfor mange tomme plasser
i verdens glade festtog denne dag.
Kan hende bleike døden ved di side tasser
og hilser deg så stille - ifra Stalingrad