1. MAISANGEN 1915

Mathias Dompen Dyfrin

til mel.: Socialistmarsjen


Nu toger en verden i trælldom og savn
til strid i den solblanke vaar -
for likhet og ret, og i frihetens navn
vi krever os lysere kaar.
Imot staar en verden med rikdom og magt,
med samfundets fare i pakt.


Vi treler og sveder fra morgen til kveld
i røk og i smuds og i muld,
blandt remmer og valser, paa hav og i fjeld,
for herrer, som øker sit guld.
Vi øder vor kraft, men de under os ei
litt solskin og vaar på vor vei.

Vaart dyreste haap, som er brorskap og fred,
forhaanes i gjerning og ord.
Hvad slegter har bygget med slit, rives ned,
man herjer den frodige jord.
Og hjemmene gjestes av plyndring og død,
og kvinder og barn lider nød.


Men fremad mot maalet! Der kommer en vaar,
saasandt vi har vilje og tro! -
Av hjertenes kval, over død, over saar
skal freden og fremtiden gro.
La fanerne vaie, bli aldri forsakt,
- hvis alle blir med, har vi magt!



I Social-Demokraten (1885-1923)/
(1915-04-29)