Inger Hagerup Foto i Friheten, 1948 Angelsaksisk avspenning Brahms-Simon: "Et fornemt hus". Oversatt av Claes Gill. Illustrert av Gõsta Hammarlund. Cappelen. To gamle, avdankete offiserer sitter i sitt nyervervede hus det Herrens år 1708 og legger en lumsk plan mot sin hjertens fiende hertugen av Marlborough. Han er en tufs etter deres mening, og kan ikke føre krig skikkelig. Nå har de tenkt å kidnappe for ham for en kortere tid, og har i den anledning konstruert en sinnrik fall-lem, som de vil lokke ham ned gjennom. Så vil de oppbevare ham i kjelleren et par dagers tid - Naturligvis under utøvelse av full engelsk gjestevennlighet - for at han ikke skal blamere kongerikets militærvesen den tida iallfall. Men de snille gamle herrene bestemmer seg for å prøvekjøre fall-lemmen før de lurer hertugen ned gjennom den, og hånd i hånd foretar de et prøvehopp. "Ville det ikke vært latterlig", sa de mens de suste gjennom luften, "hvis madrassen ikke var der?" Den var ikke der. - På denne stillferdige måten blir de to krakilske militærekspertene forvandlet til to like krakilske spøkelser, som må sveve omkring og er nødt til å materialisere seg et par minutter hver onsdag. De er blitt fordømt til å opptre som spøkelser like til en kongelig person kommer på besøk. I godt og vel to hundre år varer dette spøkeriet, og i dette tidsrommet skjer det jo ett og annet rundt omkring i verden. Med en uanfektet respektløshet som er typisk engelsk, får vi gjengitt de viktigste av disse begivenhetene, delvis slik som de fortoner seg for de to gjenferdene, og delvis slik som husets skiftende eiere opplever dem. Det er kulturhistorie sett gjennom "det morsomme speil", det er humor, men ikke satire, fordi brodden like skadefro vender seg mot alt og alle uten den ringeste gradering. men hvis en har en svakhet for denne typiske form for engelsk pussig sludder, blir en sittende og klukke over boka, uten å kunne slippe den før en har lest den ut. Hammarlunds tegninger virker som de er truffet midt i blinken, noe som engelskmennene også har funnet ut, de er nå kjøpt inn til den engelske orginalutgave. Claes Gills oversettelse viser at oversetteren har sannsynligvis har moret seg nesten like mye som forfatterne. Inger Hagerup: FRIHETEN 02-03-1948