|
||||
Tobias Sørensen i Baldvins brøllop, 1907 Det Norske Teatret "Baldevins brøllop" av Wilhelm Krag Anmeldt av Inger Hagerup Når en 30-års jubilant velger Wilhelm Krags Baldevins brøllop som jubileumsforestilling må han enten være sørlending eller en meget uprentiøs skuespiller. Nils Hald er begge deler, og etter å ha konstatert dette faktum, har en bare å lene seg tilbake i stolen og gli inn i sørlandsidyllen ett par tre timer. Baldvins brøllop er en elskverdig scenisk variant av Kraags Maarten og Silius historier og stykkets sceniske sjarm ligger i den blide stemningen fra de lave hvitmalte men ingenlunde fattigslige sørlandsstuene, samt alle de komiske situasjoner som jo bestandig oppstår hver gang en forfatter lar en eldre enke bli grepet av ny giftelyst. Erling Heide Sørensen har oversatt stykket til sørlandsk, eller rettere sagt brakt det tilbake til modermålet og de to "innfødte" skuespillerne Henny Skjønberg og Nils Hald gav et overbevisende vitnesbyrd om at en virkelig måtte være fra den bløte kyststripe for å gå inn i rollene emd liv og sjel. Bortsett fra at fru Skjønberg var på den andre siden av giftealderen var disse to så ekte at selv Ragnhild Hald som madam Sørensen ble for høyrøstet i deres selskap, for ikke å snakke om Amund Rydland som spilte utmerket i god folkekomediestil, men så brutalt nord-vestlandsk at fødselsdagsbarnets røst bokstavelig talt druknet i sjauen. Nils Halds stillferdig-desperate Baldevin var nemlig litt av en karakter studie og instruktøren burde latt ham få scoret litt flere poeng. I en stum men meget synlig rolle gav Bjarne Andersen en vakker illustrasjon i skurkaktighet, og Dagny Gurvin var ferm kokkekone som fikk oss til å lukte fortidens kjøttgryter et øyeblikk. Og så var det blomster og blomster og blomster til jubilanten. Inger Hagerup i FRIHETEN 23-02-1949. Mer om Wilhelm Krag her |