Uforstand og vilkårlighet fra ligningsvesenets side. Gjelder ikke kunstnerisk virksomhet når kunstnerinnen er gift og har barn? Forfatterinnen Inger Hagerup syns tiden er inne for å få full klarhet i spørsmålet om kunstnerisk virksomhet gjelder når kunstnerinnen er gift og har mann og barn. Det er ligningsvesenets skatteseddel som er den umiddelbare årsak. Som kjent har hver husstand med barn under en bestemt alder og hvor både mann og kone har arbeid utenfor hjemmet rett til å trekke fra 1500 kr i selvangivelsen for hushjelp. Familien Hagerup som består av fire medlemmer, mann, kone og to barn, den minste 2,5 år, hadde trukket fra dette beløpet på sin selvangivelse, men fikk svar fra likningsvesenet at de ikke var berettiget til noe slikt fradrag. - "Jeg var riktignok bortreist da brevet kom men sendte klage så snart vi kom inn til byen," forteller fru Hagerup. "Men det har de altså ikke tatt hensyn til. Det er forresten ikke første gang det har hendt meg noe lignende. Jeg anmeldte lyrikk i dagspressen et år og førte opp 300 kroner til fradrag for bøker og tidsskrifter. Da fikk jeg brev om å komme ned og gjøre nærmere rede for denne posten. Jeg sa at det var uten- og innenlandske tidsskrifter og bøker som var nødvendige for at jeg skulle være orientert om litteratur i egenskap av kritiker. Da de hørte hva slags bøker det var snakk om, sa ligningsmannen: "Å, er det sånne bøker! Da kan de ikke få fratrukket noe." Hør her, sa jeg, - hvis jeg hadde vært en forretningsdrivende, og jeg hadde måtte ha bøker med linjer og rubrikker som kom inn under "utgift til inntekts ervervelse", ville jeg ikke ha fått trukket fra da -? Ja, da var det noe annet, ble det svart. Men nå har jeg tenkt å gå til ligningsvesenet og spørre om de vil passe den minste mens jeg skriver! I fjor høst f. eks. skrev jeg teaterkritikk. Nå har som kjent teatrene generalprøve kl. 12 om formiddagen, og jeg skulle altså ta med meg gutten på generalprøven -? Eller kanskje jeg kunne parkere ham på ligningsvesenets kontor. Det kunne være en avveksling der nede hvis de hadde fått skriker`n min i tre timer! Men dette var jo spøk, for jeg er naturligvis klar over at det ikke er funksjonærene der nede på kontorene som har stelt det sånn. Det må bli gjort noe, sånn at også vi som er gift og skriver, maler eller har annet kunstnerisk yrke får samme rettigheter som andre yrkeskvinner med fast kontortid. Det må jo være innlysende for alle at en familie på fire medlemmer med yngstemann på 2,5 år, ikke levner større tid til skrivende arbeid hvis det ikke er hjelp i huset. En venn spurte meg en gang hvorfor alle diktene mine var så korte - ? Jeg kommer simpelthen ikke lenger enn til tre vers, sa jeg. Når jeg skal ha ut et arbeid, nytter det ikke å sitte hjemme og finpusse. Da må jeg leie hjelp og reise og bo på hotell eller pensjonat for å få ro og konsentrere meg om oppgaven. Det koster penger. Men det har jeg ikke ført opp i selvangivelsen, for jeg skal kunne dikte, oversette og skrive kritikk med alle husets store og små gjøremål inn over meg, ifølge ligningsvesenet. Men skatt får jeg lov å betale! Jeg arbeider jo både som oversetter og kritiker, selv om jeg ikke skriver tjukke bøker som ruver i bokhyllen. Det er som en forstår et prinsippspørsmål av aller største betydning fru Hagerup her reiser. Det har vært talt og skrevet så meget om kunstnernes vilkår i vårt land med sine tre millioner, og kunstnernes egne organisasjoner har vist en beundringsverdig nøktern innstilling i kampen for levebrødet, men de vet jo også hvor skoen trykker. Men skal det være nødvendig hver gang en sosial reform er kjempet igjennom å forsøke å sette grupper utenfor fordi de ikke oppfyller de krav som er stillet bokstav for bokstav. Det vitner om uforstand og vilkårlighet fra likningsmyndighetenes side, og det kan vi ikke være bekjent av! Inger Hagerup i FRIHETEN 20-08-1948.