Trondheim for lenge siden...... RADIOTEATRET Peter Egge: Politimesteren. Instrukør: Georg Løkkeberg. Gårsdagens hørespill er bygget på en virkelig opplevelse i Trondheim i åtti-årene, omkring innføring av juryen i norsk rettsvesen, forteller forfatteren selv. Hvor meget Peter Egge har diktet videre på den opprinnelige episoden, vet vi ikke, men i episoden får vi høre om en velmenende men ganske narraktig politimester, som oppdager at en av hans venners sånn har begått en forbrytelse. Han dysser saken ned for å hjelpe den unge mannen som ikke er noen vanlig forbryter. Byens venstreavis får imidlertid tak i historien og slår den stort opp. Det blir en veritabel pipekonsert utenfor politimesterens hjem en kveld, og til slutt skyter en gal mann gjennom vinduet og treffer politimesterens kone. Peter Egge har her i dramatisk form villet gi et uttrykk for sin varme og stridbare humanism, han sier mange kloke og riktige ting om rettferdigheten og om ulikheten for loven. Politimesterens svigermor er forfatterens frimodige talerør, mens reaksjonen opptrer i form av en auksjonsforvalter. Overbetjent Viik representerer den hederlige men helt lojale tjenestemannstypen, og kaiarbeider Ole Pedersen er uttrykk for arbeideren som av dyrekjøpt erfaring vet at småfolk ikke kan stole på øvrigheten. Som lesestykke gir dette et godt bilde av Peter Egges fine, menneskelige tankegang og hans avsky for hykleri og feighet. Men. Men. Det har bare ingenting med hørespill og teater å gjøre. Scenisk er dette stykket fullstendig dødfødt. Begynnelsen er særlig uheldig, to uhyre lange, seige dialoger midt på natten i politimesterens hjem, uten spenning, uten stigning, uten nerve. Og disse diskusjonene og dialogene fortsetter utover hele stykket - særlig tydelig merker en det da politimesteren ut på natten finner en ung bevisstløs pike på gaten. Hans samtale med farmasøyten han fÃr tak i, minner om helten i operaen som i fem minutter på en flekk og synger "jrg må avsted på issomt fje-e-ed" - noe som kan gå an i en opera der teksten trass i alt er forholdsvis uvesentlig, men som virker fullstendig drepende i en teaterforestilling, for ikke å snakke om et hørespill, der jo ordet absolutt er alt. Rønnaug Alten og Hans Stormoen spilte henholdsvis svigermor og politimester. Av og til minnet de på en pussig måte om Johanne Dybvad og Schancke, hva det nå kunne komme av. Lil Egede Nissen var søt og naturlig som konen, Svend Düring ga auksjonsforvalteren med tydelig skurkaktig stemme, ellers medvirket en rekke skuespillere ved Trøndelag Teater. Georg Løkkeberg spilte en ung farmasøyt jevnt og nøytralt, samtidig som han hadde hatt jobben med å sette stykket opp. Det siste virket som en korrekt og resignert prestasjon, han hadde ikke engang gjort forsøk på å blåse liv i den ubekvemme materien. Jeg synes ikke at Radioteatret har gjort den utmerkede romanforfatter Peter Egge noen tjeneste ved å oppføre "Politimesteren" Inger Hagerup i FRIHETEN 29-10-1948. TRONDHEIM FOLKEBIBLIOTEK Peter Egge her