Nordahl Grieg og Professortullprat Fordi Nordahl Grieg var inkarnasjonen på det tenkende og kjempende mennesket som vant hele det progressive Norges hjerter, har en rekke småborgere store kvaler og forsøker å motbevise at han etter hvert ble en overbevist kommunist. Av Åge Fjeld Riktignok var han ikke medlem av NKP, men et slikt medlemskap er heller ingen garanti for at man virkelig har forstått ideene eller oppfører seg som en kommunist. At Grieg under sitt opphold i Sovjetunionen ikke fikk et objektivt innblikk i Moskva-prosessene, men ble fascinert av de uomtvistelige nyvinninger den unge sovjetstaten gjorde på en rekke områder, var han ikke alene om. Og selv kommunister som ble offer for terroren og nær døde i Gulagleirer, forble kommunister etter 10 års opphold etter grunnløse beskyldninger. For en kommunist er visjonen om et likeverdig, demokratisk samfunn uten eiere og slaver et varig livssyn, sjøl om en treffer drittsekker og spyttslikkere som kaller seg kommunister på vegen. Er man en karrieremaker eller synes det er greit med utbyttere og utbyttede, forstår man ikke kommunismens grunnidé sjøl om man kan pynte seg med en professortittel. På 60-tallet var jeg med i styret i en kulturforening som hadde en sorenskriver som leder. Denne var spesiallist på russisk litteratur og lot oss dødelige få del av sin store viten. En av oss dødelige var en kvinne rundt 60 og forsørget seg ved å vaske kontorene på en industribedrift. Hun overrasket oss alle ved å sette sorenskriveren grundig på plass i russisk litteratur. Hun kunne Dostojevski, Pusjkin, Gogol og andre på fingrene og forklarte sorenskriveren de ulike forfatternes budskap. Da jeg senere fikk vite at en direktørtittel ikke burde bety noe som helst, økte min skepsis til titler. Men en professortittel trodde jeg var en slags garanti - inntil jeg opplevde Professor Bernt Hagtvet boltre seg i Friheten nr. 1/03. Redaktør Hans P. Hansen hadde 15.11.02. i sin avis korrigert Hagtvets innlegg om Nordahl Grieg i Aftenposten, der han ikke bare antydet dennes inkompetanse som underviser. Den ømskinnete professoren viste seg imidlertid å være langt hardere i ordbruken enn HPH og ikke bare mot duellanten, men hele NKP fikk en hel-sides kjedelig reprise om vår evige ondskap og dårskap. I dette ordgyteriet er faktisk innledninga mest interessant, idet den gode professors lesemeny bekrefter HPHs påvisning av at seriøse kommunister har større forutsetninger for objektive vurderinger fordi de foruten sine egne publikasjoner - også får hele borgerskapets massive ideologibudskap via radio, TV, aviser og kulørt presse mer eller mindre frivillig opp i fanget. Etter Murens, vindmøllenes fall, trodde Don Quiotene på nedrustning og sosial trygghet. Men Boeing og Standard Oil finner kontinuerlig nye salgsslagord (fiendebiler) og spekulasjonskapitalens mediemonopoler gir professorer med behagelige meninger spaltemetre, mens de som er kritiske til utbyttersystemet og dets krigshissing vises den kalde skulder. Åge Fjeld er tidligere rørlegger.