Nordahl Grieg av Inger Hagerup Hver natt når horisonten brast for Norges drømmestrender, så holdt han landet atter fast som med en elskers hender. Hans røde hjerte førte ham igjen til fedrelandet. Og om å lengte visste han kan hende ett og annet. Selv midt i dagens strid og brann stod drønmmen alltid åpen. Den ble i kampen for vårt land hans hemmelige våpen Ungt må det hjerte være som har styrke til å bære bestandig dette fedreland, dets skjensel og dets ære. Ungt må det hjerte være som hver dag har hatt den samme ukuelige sikre tros bestandig rene flamme. Hvem måler ilden ut i tid? Så lenge flammer brenner vil Norge føle strøket av hans ømme elskerhender Inger Hagerup desember 1943