NKU´s kulturkveld høsten 1947. Nordahl Griegs verker vårt våpenarsenal, sa Grepp i går Stor stas omkring NKU´s kulturkveld NKUs sentralstyre med teatergruppens sentralledelse og Ma-Fa-laget sto for arrangementet av kulturkveld nr. 1 i går. Den var fra først til sist viet Nordahl Grieg - ikke minnet om den døde dikter, men den levende mann som med sitt håp og sin tro på mennesket tar del i vår kamp i dag. Denne kulturkveld var ment som den første i en serie av liknende kulturkvelder som NKU i Oslo kommer til å arrangere. Programmet var tilrettelagt av Olav Kyrre Grepp i samarbeid med NKU´s sentralstyre og teatergruppas ledelse og var i det vesentlige en verdig slutt på teaterinstruktør-kurset. Etter Griegs åpningsprolog "Til Ungdommen" lest av Lillian Brønnum ga Grepp i et enkelt framført kåseri et riss over Nordahl Griegs liv og diktning og den betydning han har hatt for norsk arbeiderbevegelse. - Dere er blinde hvis dere setter dere ned med hendene i fanget og ønsker han skulle levd, sa Grepp. Grieg lever like fullt blant oss i dag som før krigen. Mange av våre motstandere trodde og håpet på at han skulle ha forandret seg under krigen og at han ikke lenger var den samme revolusjonære. At han var i våre sinn og er den samme har han til fulle vist oss i sitt dikt Sjømannen, som først skulle offentliggjøres etter hans død, hvor han bl. a. sier at vi ikke skal gjøre folkets nød til næringsvei. Dere skal ikke la dere lure, sa kåsøren videre, om Morgenbladet puster lettet og mener at det nå er Griegs tur til å tre inn i klassikernes rekker. Bladet som alltid har gått i spissen når det gjaldt å slå ihjel frihetsdiktere, har alltid vært like ivrig etter å få dem begravd i "Æresgalleriet" hurtigst mulig. Men det er for tidlig denne gangen. Det er dynamitt i Griegs verker. La dere heller ikke lure av at forlaget har kalt de samlede verkene for "Minneutgaven". Det vil si at den godt kan hete det, bare vi vet at det er en måte å minnes Nordahl Grieg på: å bruke de tanker han gir, den tro, det håp, og den styrke til å føre kampen videre for det samfunn som en gang vil få retten til å gjøre ham til klassiker. I dag er Nordahl Grieg et våpenarsenal. Bruk våpnene, sa Olav Kyrre Grepp til slutt. Under kåseriet gjorde det seg godt med det lille innslaget av diktlesning. Diktene "Fyrbøteren", "Morgen over Finnmarksvidda", "Sykkelstyret", og "De beste" ble lest med vekslende hell av Ragnar Pettersen, Finn Hærnes og Edith Hansen. Den siste leste "Sykkelstyret" helt fortryllende. I fjerde og femte akt scene av 2. akt i "Vår ære og vår makt" var flere av elevene i ilden. Det vil føre for langt å nevne dem alle. Mange var flinke. Boris Hansen bør kanskje nevnes for sin rolle som Vingrisen i skipsflåten fra scenen på havet. Paul Gaugin hadde gjort mye ut av den beskjedne plassen på scenen. Overgangen fra fjerde til femte scene var nesten filmisk. Skuespilleren Paal Schønberg har gjort et verdifullt arbeid som sceneleder og instruktør. Rolf Bekkelund har ansvaret for musikken. Programmet ble avsluttet med diktet "Sjømannen" lest av Ragnar Pettersen og artikkelen "Hvor mine tanker er" som Grieg skrev da han var på nøytralitetsvakt oppe i Finnmark, ble lest av Finn Hærnes. På vegne av sentralstyret rettet Ragnhild Løchen takk og blomster til Paal Schønberg og Paul Gaugin for det verdifulle arbeid de hadde nedlagt, og hun håpet deltakerne ville være til nytte når de kom hjem for å ta del i de mange oppgaver som venter. Boris Hansen delte ut diplomer til deltakerne. Hedret med bokgaver ble også kursets lærere Astri Hafstad, Lull Wieker, Olav Dalgaard, Solveig Haugan og skuespiller Bjarne Andersen. Einar Andreassen overleverte på vegne av NKU en fane til en representant for det beste lag i dugnaden, det beste laget var Tøyen - Grønlandslaget. Fanen bar inskripsjonen "Fedrelandet blir hva hva dere gjør det til". Og så begynte rundvalsen å gå. O.N. Friheten: NKU´s kulturkveld høsten 1947. "Nordahl Griegs verker".