Nordahl Grieg.
Til Nordahl Grieg.
Jeg ser deg lenet mot en bjerkestamme med åpent blikk, så veldig, så enorm! Og alltid helt deg selv, men aldri helt den samme, så skjelvende skjønn, -en bjerk i storm! Ditt vesen utstråler vart -at du er gutten. Det evig-unge gir din dristighet dens konsekvens. Din spe begynnelse bar allerede i seg slutten. -Og nøkkelordet i din skjebne er "intens"!
Martin Nag
I: Mennesker i byen, dikt, 1974.
|
|