Til Nordahl Grieg Hva ville du ha sagt i dag, Nordahl Grieg, til dét: Alt som du trodde på, er sveket, forlatt som idé? Bare et hylster viser: her var der en gang tro. Trette og mette, døsige, opptatt av dét å bo... Jo, du fikk rett. Vi oppga striden for land og folk. Opportunisten, intetkjønnet ble tidens tolk... Nei, la oss ikke gjøre en slik skepsis til virkekraft, da vil den gjennomsyre all vår energi, som kreft. Mennesket er, i dag som før, frem- tidens største ressurs. Noen må våke, holde-brennende- rett kurs. Ånden og arven Nordahl Grieg er en glede-glød i våre hjerter, hjerner - i liv og død. Enkelt er livet. Hva vi trenger, er ikke mat, men noe mer av næringsmidlene tro og mot! Ting til å ta på, kjæle for, men slett ikke ha. Eier du noe evig, vet du ikke hva... Fremmed og ufri blir du - midt oppi alle "ting". Bedre og bedre? Nei, du går, som en blind, i ring. Edelt er livet. Lev det ekte, direkte, rett. Da blir du aldri utslitt, mett av å leve trett. Mennesket er i berøring, næring for andre sinn. Mennesker er - som brødre - skapt til å være sånn: Gi dét de har og få det lille de trenger til. Dette er alt. For hellig er jorden, hvis vi vil. Martin Nag, 1977. Gjengitt i Friheten 30.09.2005. Medfølgende tekst: Synliggjøring av Nordahl Griegs arv... Så rart - Å synliggjøre et "glemt" dikt, skrevet i lidenskaplig protest mot misbruk av Nordahl; et dikt datert 23/11-1977, et par uker etter Oktober-revolusjonens 60 års dag: Solidaritet med arven fra Nordahl Grieg; et dikt synliggjort 28 år senere i myte". Kommentar - etter diktet: Dette dikt, datert 23. november 1977, kl. 02.25, kunne visst ha vært skrevet i dag?... Men så har da også det utrykte dikt tålt "tidens tann"? - et usynlig dikt synliggjort...