Nordahl Grieg. I Lofoten 1939. "Arbeidet" før arbeidet. Hver dag våkner vi til uvisshet, for noe kan være hendt som vil forandre verden. Avisen gir svaret. Det er ikke nyheter vi læser, men vår egen skjæbne. Enhver storpolitisk begivenhet, hvor langt borte den foregår, vedkommer oss. En japansk offensiv i Kina skjerper pågangsmotet hos deres europæiske forbundsfeller; det er mange mil, men samtidig en hemmelig nærhet mellom Shantung og Sønderjylland. Spania kalles idag av tyske militæreksperter for "prøvested sydvest". Et utmerket vellykket bombardemang av Barcelona gir dem økete forhåbninger, også når det gjælder nordlige byer. Østerrike forberedte en folkeavstemning om sin fremtid; for å være helt sikker på et rettfærdig resultat, sendte Hitler en kvart million mann innover grensen. Begrepet "et lite folks medbestemmelsesrett" har fått et nytt innhold, det er nødvendig å merke sig det. Alt som skjer i verden, er i virkeligheten et personlig anliggende for enhver av oss. Intet menneske, selv om det tusen ganger kalder sig upolitisk, står uten politikk; det mest upolitiske som et passivt menneske kan drive det til, er å bli et offer for politikk. Verdensbegivenhetene rammer alle: valget står bare mellem to måter som en kan betrakte dem på. Den borgerlige presse skaper en følelse av fortvilelse hos de beste av sine læsere. Det er som disse avisene på sine førstesider daglig avtrykker nye kapitler av apokalypsen, et håpløst kaos av blod og redsel. Reaksjonen har sin nytte av det: dette daglige morgeninntrykket av det forferdeliges uavvendelighet sløver menneskets motstandsvilje, hendene synker ned: ingenting nytter: En sosialistisk avis som "Arbeidet" indtar en fullkommen motsatt holdning. Den søker lovmessigheten i de begivenheter hvor reaksjonen bare fremstiller forvirringen. En slik avis vet at klarhet er fremskrittets viktigste våben. Fordi den arbeider ut fra en idé, er den istand til å vurdere begivenhetene. Viden er det første skritt for å overvinne angst. Et slikt blad skaper ikke voldsmaktenes øieblikkelige seier håpløshet, men det motsatte, forpliktelsen til å anspende sine kræfter til motstand; til å bli sterkere og mere bevisst end før. En slik avis ser samhørigheten mellem alle frihetskrefter i verden, de kinesiske arméer, de illegale byggende millioner, de virkelige demokratene i alle land. Hvert nummer bidrar til å styrke det avsnittet av fronten som er vårt. Å læse en reaksjonær morgenavis er som å gi sig inn i skyggen av en fremtidig tung, trælbunden arbeidsdag. Å læse en sosialistisk avis er å brgynne morgenen med vissheten om at dager i frihet og rettfærdighet skal komme. Nordahl Grieg I: "Arbeidet". 30. 04. 1938. Også gjengitt i: "Gå inn i din tid" Forlaget NY DAG. Oslo 1962, s. 102-103. Med følgende Tilføyelse: Etter krigen er denne artikkelen bare gjengitt bruddstykkevis. Den ble opprinnelig skrevet som et opprop for "Arbeidet", den kommunistiske avisen i Bergen, og offentliggjort den 30. april 1938. Nordahl Grieg følte seg knyttet til "Arbeidet" og skrev mange artikler for avisen. I 1939, da "Arbeidet" hadde store økonomiske vansker, tegnet han seg som andelshaver i "A/S utgiverne av Dagbladet Arbeidet" og sendte med denne hilsenen til avisen: "Det var en stor glede å få "Arbeidet" igjen, selv om det bare var som ukeavis. I denne tiden, hvor verdensreaksjonens råskap alltid blir efterfulgt av kynisk løgnpropaganda, er "Arbeidet" som en salt havstrøm i opmudret vann. Denne arbeideravisen på Vestlandet er umistelig for oss, og det må og skal ikke vare lenge, før den igjen gjør sin tjeneste hver dag." (Arbeidet 14. april 1939.)