Første mai 1937 Nordahl Grieg i: "Veien Frem" Første mai er den internasjonale arbeiderbevegelses dag. Vi som går under de røde fanene, er en del av et større tog; det går, åpent eller hemmelig i alle jordens land. Det marsjerer triumferende over Den røde plass i Moskva, det går gjennom forpinte menneskesinn i de tyske koncentrasjonasleirene, som et minne og et håp. Det sliter sig framover som kjempende regimenter i Spania, hvor de røde flaggene er farvet av heltemotets og lidelsens blod. Det er det heroiske spanske folk våre tanker først og sist går til denne første mai. Under umenneskelige lidelser forsvarer det sin frihet, og vi vet: den europeiske fred. Når regjeringen seirer, tvinges fascismen verden over tilbake. Når regjeringen taper, blir den internasjonale situasjon øieblikkelig skjebnesvanger. Det spanske folk kjemper for oss, det blindes og dør. Hvad gir vi tilbake? Litt humanitær hjelp, og meget tvetydighet, dobbeltspill og svik. Øieblikket er kommet, da den vesteuropeiske arbeiderbevegelse må yde det spanske demokrati en effektiv, politisk hjelp. Det er: blokade av Franco. Ikke et skib, ikke en vare til de fascistiske bødlene! Det vilde være ærefullt for den norske arbeiderbevegelse om den satte sig i spissen for en slik aksjon. Det var den engelske arbeiderklasses trusel om generalstreik som reddet Sovjet-Unionen fra en drepende imperialistisk intervensjon. En solidarisk aksjon fra Vest-Europas arbeiderbevegelse kan redde Spania. Det haster, og det må handles. Det kan handles! Første mai ... / [Nordahl Grieg].- S. [1] I: "Veien Frem". - Årg. 2, nr 3 (mai 1937)