Nordahl Grieg Håpet eller håpløsheten. Utslettelsen av frie folk har i vår tid oppnådd sin høye, egenartede teknikk. Fasciststatenes voldshandlinger gjør grovarbeidet; og storfinansen innenfor demokratiene setter gravskriften med sin dempede, kultiverte røst. Denne høflige håpløshet tærer måned etter måned på menneskenes nerver, kanskje sterkere enn fascismens brutale hysteri. Når røyken driver bort fra et bombardert folks ruiner, heter det i reaksjonens ærbare vendinger: Situasjonen holder på å avklares. Når et fritt folk ligger livløst etter de siste krampetrekninger, utbryter man forsiktig: en avspenning er inntruffet. Ingen kan være i tvil om at det er fascismens hemmelige hjelpere som skaper denne blide undergangs-psykose i land etter land. Deres regnestykke er: Heller fascismen enn å reise folkets virkelige frihetskrefter til forsvar. Og det perspektiv som de stiller et folk, er: først utslettelsen, siden den vemodige likegyldigheten fra verden. Et sant demokratis oppgave er å bryte denne stemningen av uunngåelig nederlag. Hengir vi oss til håpløsheten, er vår skjebne beseglet. Formelen, at vi er alles venn og ingens fiende, fører like i undergangen. Freden kan reddes, hvis fascismen har fiender. Vår oppgave blir å søke sammen med de krefter i alle land som vil fred og frihet; vår beste gjerning som folk er å stå i den fronten som sier til angriperne: regn med oss som fiender. Innenfor arbeiderbevegelsen har nederlagsfolkene valgt som sin taktikk angrep på fredsfrontens sterkeste vilje, Sovjetunionen. Forholdene der borte er de samme, om ikke verre enn i Hitlers Tyskland og Mussolinis Italia, heter det. Denne trotskiistiske politikk arbeider på samme linje som storkapitalens femte kolonne i London og Paris. Disse folkene har forsonet seg med tanken på fascismens seier, og holder på å skape seg et aktverdig rulleblad i Anti-Kominternpaktens tjeneste. Det er på tide å gjøre opp med dem. Første mai i år må være en minnelse om de sterkeste og mest levende krefter i sosialismens historie: Håpet og fryktløsheten. Mellom håpet og fryktløsheten, mellom motet og defaitismen går i dag grenseskillet mellom demokratiet og dets forrædere. Håpet eller håpløsheten / Nordahl Grieg I: Nytt land (1939-05-01)