VI HILSER MAI-DAGEN, kreftenes frigjørelse, menneskehetens vår. AV NORDAHL GRIEG Det borgerlige samfunn forskanser seg mer bak en hårdnakket åndelig forsvarslinje i forkynnelsen av menneskesinnets usselhet. Kampen for et klasseløst samfunn møter sin idemessige motstand i slagordet: "Det er den menneskelige natur! Menneskene vil alltid sloss for seg og sine!" Kampen for fred avfeies som en vakker men nyttesløs drøm: "Bestandig vil det være krig, anderledes ikke den menneskelige natur." Slik innprenter et nederlagsdømt samfunn nederlaget i sine menneskers sinn; angsten og håpløsheten blir reist som et siste bolverk; fortvilelsen skal være et vern mot en ny tid. Mot denne fornektelsen av menneskesinnet, som er som er det kapitalistiske samfunns bitre, ubønnhørlige konsekvens, står den sosialistiske tro på menneskets grenseløse og seierrike muligheter. For oss er det en heslig blasfemi at den menneskelige natur er en hindring for utviklingen; vi vet at den har kraft i seg til å bygge en verden av godhet og fred. Spenningen, eventyret ved vår epoke rummes i denne visshet. Vi kjenner fra den første arbeiderstat at menneskene behøver ikke, som i Vest-Europa, å frykte sin egen skaperkraft; maskinene vil ikke ta brødet fra dem, men tjene dem og gi dem brødet. Lykkelige ser menneskene i møte den framtid, da deres arbeid med produksjonen blir innskrenket til et minimum; de vil intet heller enn å bli alene med dette foraktede i den menneskelige natur. Hele verden over vil det samme skje med en naturkrafts nødvendighet; menneskeviljen vil splintre de døde samfunnsformene som vårflommen smadrer elveisen. Dette er vår tids uunngåelige kamp foråret mot vinterkulden, håpet mot fortvilelsen. Vi hilser mai-dagen, kreftenes frigjørelse, menneskehetens vår. Vi hilser mai-dagen. Nordahl Grieg I: Veien Frem, 1. mai 1936. Sang: Vestlandske distrikt av NKP, Bergen.