Nordahl Grieg. Ungdommen og friheten. Den store tyske dikter Thomas Mann holdt under Munchener-krisen på med å lese korrektur på en artikkelsamling mot fascismen. Siste oppsett handlet om demokratiets kommende seier. Men mens han i sin landflyktighet borte i Amerika satt og finpusset på sine optimistiske setninger, veltet demokratienes forræderi mot Tsjekkoslovakia som en stormbølge innover ham. Han skrev et tillegg til boken full av dyp fortvilelse. Han så fascismen gå sin seiersgang over Europa, reaksjonen med og uten maske, Hitler og Chamberlain hånd i hånd. I et slikt Europa vil det i hvert fall bli fred, utbrøt han bittert. Denne motløshet hos en av de beste antifascistiske diktere innenfor den liberale intelligens, speiler en desperasjon innenfor store lag av det demokratiske borgerskap. Dets ideverden fikk sin dåp av darwinismen - utviklingslærens fremtidstro, og den fikk sin knekk av chamberlainismen, et døende klassesamfunns bunnløse kynisme. Den politiske hjelpeløshet i denne krets manifesterer seg tragisk i troen på fred et fascistisk Europa, uten å vurdere at de imperialistiske motsetninger vil gå som villdyr i strupen på hverandre. Kampen mot denne motløsheten er vår tids mest brennende oppgave, og her er det den sosialistiske ungdom må gå i spissen. Her er hvert menneske betydningsløst, og hver dag teller. I våre land gjelder det å brenne inn linjene for en demokratisk politikk så ingen kan ta feil. Vi må erklære vår uforbeholdne tilslutning til fredsfronten mot angriperstatene, med alle de konsekvenser som det innebærer for landet og for hver av oss personlig. Samtidig må vi forlange at de offiserer som sympatiserer med fascismen øyeblikkelig fjernes. Det er bare et grovt folkebedrag når det sies at det ikke kan gjøres. Det er en skamløs provokasjon mot det norske folks forsvarsvilje når det en rekke steder rundt i landet sitter offiserer som krever økete militærbevilgninger, samtidig som de gir uttrykk for sin brennende kjærlighet til Hitler-Tyskland. Disse offiserene dreper forsvarsviljen i folket, og det er formodentlig også meningen. Den eneste basis for militærvesenet i Norge, er en reisning mot folkets fiende, fascismen. Da Norge skulle verge sin frihet i 1905, var folket villig, fordi enhver var innstilt mot et eneste mål. Det tåkete snakket om nøytralitet må opphøre; den tyske presse gråter av rørelse hver gang den hører de "nøytrale" røstene fra Norden (med løfte om flittig levering av råstoffer til den tyske krigsindustri, når det bryter løs). Kanskje vil vi da sikre oss fascist-statenes vennskap? Albania lærte vennskapet å kjenne. Bare vår uforsonlighet mot fascismen kan redde vår frihet og fred. Vår oppgave blir å avsløre det undergravingsarbeid som de reaksjonære elementer driver overfor forsvarsviljen i forsvarets navn, og samle alle demokratiske krefter for å verge oss mot den eneste fienden vi har. Ungdommen og friheten/Nordahl Grieg. I: Klassekampen - NKU. - (1939-05-01)