HYBEL
sang til Rudolf Nilsens hybel
Arne Paasche Aasen

En sang om din hybel, Rulle,
ja den vil jeg synge nu,
ti sangen om dette museion
er sangen om jeg og du


Ved bordlampens flakkende lysskjær
satt venner så mang en kveld
og pratet seg frem gjennom natten
i drømmenes myke pastell.


Og alt hva vårt hjerte gjemte
av ungdom og lek med ord,
det røbet vi mer enn gjerne
en kveld ved din hybels bord.


Snart knitret det av paradokser,
og snart var det livet selv
som fylte hver tanke med undren
og opptok den hele kveld.


Og titt var det en eller annen
som en var forelsket i -
da tiet vi andre - og lyttet
i tålmod til slett poesi.


Da kom det til rene debatter
om kvinner - og henne især -
da drøftet vi meget dypsindig
hva kjærlighet egentlig er


Og siden så kunne det hende
vi rev oss fra kvinner fri,
for bleke og fulle av spenning
å tale om telepati.

Da tørnet der tanke mot tanke
som blanke og blinkende sverd
- og sannelig var denne verden
vår evige ungdom verd ...


Og Liebknecht og Lenin og Trotskij
var helter i helters munn -
dem fulgte vår unge beundring
på tokt over jordens rund.


Og kom der så stundom en dikter
med gode og halvgode vers -
så smadret vi gjerne hans verker
med vondord på kryss og tvers.


Men Heine og Byron og Whithman
og Øverland, Wildenwey, Bull,
de skjenket oss tusende gleder
som ei kan betales med gull.


Vi knelte i Rulles museion,
vi bøyet vårt hode for dem
som brakte oss himmelske lysstreif
av glede fra gudenes hjem ...

- - -


-En sang om din hybel, Rulle,
en sang om din bokreol -
en sang om tobakken og teen,
en sang om hver ryggesløs stol!


En takk for hver eneste aften
med minnenes kjærtegn og kyss,
- Vi næret vår nølende ungdom
med prat ved en te a la russe.




s. 59
I: Sigd og hammer / Arne Paasche Aasen
Kristiania : Norske Arbeiderpartis Forlag, 1921