En ny tids sanger

Knut Olai Thornæs om: På gjensyn / Rudolf Nilsen


Ifjor kom der en samling dikte av en ny dikter: Paa stengrund / av Rudolf Nilsen, som vakte den største opmerksomhet, ikke bare inden arbeiderbevægelsen fordi det var en ny arbeiderdikter, men også inden den litterære verden, fordi, som et borgerblad skrev: "den unge Moskvakommunist er utvilsomt et dikterisk talent ... Rudolf Nilsen er en ny tids sanger".


Og det er sandt. Det er ikke alene fordi han skriver om proletarenes liv og interesser, kamp og fremtidslængsler, ikke bare fordi han har "den koncise, lette form, digtergaven av guds naade", at "arbeiderne har grund til at være stolt av sin digter", men fordi han har git uttryk for en ny tankegang, som mer end politisk agitasjon bringer nye synsmaater.


Vi har hat vore arbeiderdigtere, som har git os leilighedsdigte, og kampsange, ofte mere velment end kunstneriske, men tilfredsstillende et behov. Vi har har hat ogsaa de som mestret den digteriske form, Th. Auerdal og Arne Paasche Aasen.
Vi har hat proletarforfattere, som har suget fra proletariatets rækker, og som vi har alt haap til skulde bliden nye tids Andersen; Haukland, Johan Falkberget, Waldemar Carlsen, Kristofer Uppdal, Oskar braaten og andre.

De har skildret proletarenes liv på anlæggene, i gruber, i leiekaserner. Men for disse er arbeidernes lod blit en utlændings tid, en fornedrelsens tid, som det gjaldt at komme op av - at bli eiendomsbesidder, bonde eller borger, faa bondegaard eller villa. Deres betragtningsmaate av proletariatet har været borgerlig, som digtere har de efterlignet den borgerlige dekadences kunst, og de er blit fanget av den borgerlige literaturindustri. Det har været digterisk reformisme.


Rudolf Nilsen digter i pakt med den nye tid. Han er frigjort for den Rousseauske parole: Tilbake til jorden, til idyllen.
Han digter om det moderne liv, om byen og byland, om de brolagte gater, om de høie stenhus, om det elektriske lys, om film og radio, om cykler og biler, og jernbaner, om fabrikker - om livet som det leves i dag.


Men fremfor alt om byens gate, hvor hans ætt lever og som var hans fædres land:

I innledningen sier han:
Jeg elsker dig, min gate
med støv og sten og sand -
en dal igjennom byen
det store ørkenland.
Her har jeg alt å lenges til,
og lenges - det er det jeg vil.


Og han finder poesien i bylivet, selv mellem de triste leiekaserner.
Hvor er ikke dette digt vidunderlig?:

Kal Hansen er født til grubler.
Han sitter alene og drømmer,
mens alle de andre i gården
leker og slåss og jubler,
ja tumler for vårfrie tømmer!

Han hørte i dag på skolen
at påsken er herlig på fjellet.
Der lufter man bystanken av sig -
steker sin kropp i solen
etsteds i det sydlige hellet!

Det hørtes jo ganske deilig,
det sang selv i lærerens stemme!
- Men når man må gå med aviser
tidlig på morgenkvisten
så får man vel holde sig hjemme.

Han sitter på søplekassen
i kroken ved doet i gården.
Den står i det deilige hjørnet
inne i mursteinsmassen
hvor solen er tidligst om våren!


Han digter om proletarenes liv i den store leiekaserne - Nr. 13.:
"Den største gård i gaten" om "da han kom på landet her ivår, så blev han syk av lengsel til sin egen murstensgård", kanskje fyll: "Da har han mor't seg kongelig for hele ukens gull - for han tjener gode penger på å sjaue koks og kull", om jomfru Olsen som "står i avholdslosjen og er surøiet og lei"
Om Nr 13, " med stekepanner fylt med flesk og småmakrell,
og veggene gir gjenlyd av de sultne ungers sprell -
ja gården vår har sangbunn slik en herlig fredags kveld

Og om "smukke Olga som skal tjene sig en lapp.
Fabrikkens ukelønning er vel oftest nokså knapp"

Det minder om Oskar Braatens proletarskildringer.
Men det er mere i nr. 13:
Men ennu våker nogen. Det er ganske unge menn,
som bøiet over bøker leter drømmen frem igjen,
slik den engang strålte om en vismanns gylne penn!

Og det raser i de unges bitre hjerte: Våk og lær,
at du klart og nært og koldt igjennom drømmens gylne skjær
ser veien til et land, hvor Nr. 13 ikke er!

For det er det med Rudolf Nilsen at han ikke bare digter om proletarenes kaar, han har ogsaa en mening med sin digting, og den synger han ut. Hans kampdigte - f.eks.:
Kampen mot City, mot pengevældet og hans bitre ord mot de reformistiske arbeiderledere - Engelske socialister - er fylt med kraft og harme.
Og hans digte fra Ruslandsreisen ( Reiseminne, Blått og gyllent, Arbeidersken, Med en pakke hjem, Soldag, Isvostjik, Fanen på Kreml ) er rene perler - politiske , men ogsaa agitatoriske.

Rudolf Nilsen er arbeidernes dikter, og han er en ny tids digter.
Hans digte er det bedste som er kommet paa mange aar.
Arbeiderklassen har i ham sin digter. De bør tilegne sig ham.




I : Friheten (Svolvær). 1926-11-30
avisa lokalisert i: BIBSYS

Også gjengitt s. 83-86
I: Livet er mulig! : dikt fra "Trompetskrald" og andre dikt :
artikler om litteratur og politikk i utvalg / K. O. Thornæs ;
redigert og med en innledning av Martin Nag, i samarbeid med Harry Jacobsen, J. Ciljan Jacobsen,
Kjell Gulbrandsen og andre kamerater i Trondheim.
Trondheim : Rune, 1978.- 129 s. : ill.
ISBN: 82-523-0183-5

Boka lokalisert i BIBSYS