Myten om Rulles "fødeland"...

Av Martin Nag.

Fint samarbeid med Ella Hval, (1909-1994); for 24 år siden fikk jeg henne til å underskrive følgende brev:

Oslo, 29. september 1979. Til Håndskriftsamlingen, UB, Oslo. Jeg - Ella Hval - gir herved Martin Nag tillatelse til å ta fotostatkopier av Rudolf Nilsen-manuskripter som befinner seg i Håndskriftsamlingen, UB, til bruk i sitt vitenskaplige arbeid. Ella Hval.

De fleste etterlatte dikt, som det er tale om, tok Nils Voje Johansen med i "Hundreårsutgaven",
(Kagge Forlag, 2001)....

Men her vil jeg presentere et Rulle-dikt, som er et utkast til diktene:
"Fedreland" (s.20) og "Gaten" (s.200); en ukjent variant:

FØDELAND Vort fødeland: en dyp og solløs gate. Her sprang vi om som barn paa nakne ben. Her lærte vi aa hate le og hate- og vaare hjerter blev som gatens sten. For sten kan ogsaa gnistre, den kan gløde, om end den aldrig staar i flamme spil: den synes utbrændt, synes kold og øde, men slaa paa stenen og den spruter ild! Og vaare fædres land: den samme gate, de graa kaserner og en svart fabrik. Men ingen evne til aa le og hate - en smule trods en nat med megen drik. For vore fædre hadde andre røtter. de kom fra skog og mark og landevei. (Overstrøket: li og hei). Og de sprang aldrig om paa nakne føtter paa brostensgater......

Vi ser :

Her ender diktvarianten "Fødeland", - midt i en kontrastvirkning av mytisk karakter:

by-mot land-proletar!