Eidskog Slektshistorielag |
Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen.
Rudlof Nilsen regnes som den fremste av arbeiderlyrikerne i
1920 årene. Han vokste opp på østkanten i Kristiania, tok
examen artium, ble journalist i Norges Kommunistblad og skrev
også for en rekke andre aviser og tidsskrifter. Hans
humoristiske dikt, petitartikler og reiseskildringer var ofte
signert "Rulle". Han deltok aktivt i
arbeiderbevegelsen.
Han debuterte i 1925 med diktsamlingen "På stengrunn",
fulgt av "På gjensyn" (1926). Den etterlatte
"Hverdagen" utkom i 1929. Diktene er skrevet i et
tradisjonelt formspråk, men motivvalget var nytt:
byproletariatets hverdag med politisk kamp. Han skrev dels rene
agitasjonsdikt og aktuelle satiriske dikt, dels sosiale
miljøskildringer preget av kjærlighet til byen, foruten
kjærlighetsdikt og reisedikt. Av de mest kjente kan nevnes
"Revolusjonens røst" og "Nr. 13". Samlinger
av Rudolf Nilsens avis- og tidsskriftsbidrag er utgitt i
"Rulle forteller" og "Hilsen og håndslag",
begge utgitt 1974.
"Nr 13" er Heimdalsgata 26. Den ble bygget i 1895.
Bygget hadde 5 etasjer, 10 oppganger og inneholdt 105
ett-værelses leilighteter. Dengang bodde det 700 personer der.
Ved århundreskiftet (1899-1900) skal det ha vært innkvartert
1000!!!!6,7,8 Han bodde den 1 des 1928 i Elvegaten 23, Oslo;
Hustruen er ikke nevnt i Byarkivet.2
Rudolf William Nilsen ble født den 28 feb 1901 i Orkenøygaden
6, Vålerenga, Kristiania; Foreldrene leide et trangt lite rom i
4. etasje. Det var bare gått 3 og en halv måned etter bryllupet
mellom Karoline og jernbanearbeideren Karl.Oskar Nilsen, til
tross for at de møtte hverandre i Frelsesarmeen! Rudolf ble
døpt den 5 mai 1901 i Vålerenga menighet, Christiania; Faddere
var: Bybud Hakon Nilsen, Bødkearb. Anton Andersen, Kone Anna
Spaberg, Pige Marie Andersen
Han fødtes i en murstensgård og vokste opp i arbeiderkvarterene
på østkanten av Oslo. Han ble en gategutt. I hvert fall de
første årene av sin levetid, hvis vi med betegnelsen
"gategutt" tenker på proletarbarn hjemmehørende på
byens østkant, og som har sin tumleplass i byens steinbelagte
gater og bakgårder, og ikke blander sammen med mer moderne
"gatebarn", som er en nyere betegnelse på barn som
lever på gaten uten noe fast bosted, atskilt fra sine foreldre.
Hans far synes å ha vært en lite stabil og usikker
familieforsørger, med små, korte arbeidsopphold på
forskjellige steder, og mannens drikkfeldighet og utskeielser
gjorde det nokså uutholdig for lille Rudolf og hans mor. Men noe
hjemløst eller bortsatt barn, ble Rudolf Nilsen ikke. Selv om
den lille kjernefamilien etter hvert gikk i oppløsning. Hans
bestefar overtok omsorgen og kostet på ham en studenteksamen.
Det var nok bestefarens ønske, at unge Rudolf skulle studere til
prest. Slik ble det nå ikke.
Han gikk sine første år på Sofienberg folkeskole, og tok
eksamen artium i 1920. Han utmerket seg som en pliktoppfyllende
elev, og fullførte visstnok med meget gode karakterer.
Den 31 des 1902 bodde han og moren i Strømsveien 8, Christiania,
1. etasje. Oskar er da i Amerika. 31.12 1905 har Oskar kommet
tilbake. Da bor de i Trondhjemsveien 58, 2. etasje. Rudolf og
moren bodde den 31 des 1903 i Trondhjemsveien 58, Christiania;
31.12 1903 og 31.12 1904 bor familien (uten Oskar) i
Trondhjemsveien 58, 2. etasje. Rudolf og moren bodde mellom 1 feb
1910 og 15 jun 1918 i Lakkegaten 58, Christiania; 01.02 1910
finner vi Karoline og Rudolf i Lakkegaten 58, 3. etasje til
høyre, uten Oskar. Karoline oppgir å være separert. Rudolf og
moren bodde etter 15 jun 1918 i Hasleveien 40, Aker.
Karoline, foreldrene Nils og Mina Andersen, og sønnen Rudolf
flytter fra Lakkegaten 58 til Hasleveien 40, som Karolines svoger
har kjøpt sammen med en kollega. Rudolf bodde der i en 6-7 år.
Han var også kjent under navnet Rulle. Vennene kalte ham det.
Rudolf var ingen utpreget innestengt, innadvent eller folkesky
dikter som hadde evig nok med sine poetiske vers. Tvert i mot.
Han levde et sosialt liv og førte et gjestfritt hus. Og han
elsket å reise ut over landets grenser. Besøkte ukjente byer og
steder, treffe nye mennesker, lære nye miljøer å kjenne, hente
inspirasjon og nye impulser til sin poesi og prosa. Komme til
Sovjetunionen. Se sitt elskede Russland. Han skrev reportasjer og
reisebrev fra sine turer, og sendte til diverse blader og aviser
hjemme i Norge. Martin Nag har samlet de fleste av disse i boken
"Rulle forteller.
Den 2 feb 1924 giftet han seg med Ella Signe Quist Kristoffersen
De fikk ingen barn. Dagen etter vielsen flyttet de til
Herslebsgate 2, Christiania.De bodde der i under 10 måneder. Han
bodde cirka 1925 i Oslo; De leide en kort periode bopel på
Lørenskog, en hytte med peisestue i skogkanten. Men Rudolf
Nilsen lengtet hjem. Hjem til sin elskede by. I diktet
Hjemve fra samlingen "På stengrunn" gir
han temmelig klar beskjed om hvordan det står til: "Å,
forlot jeg mitt elskede land,/ mine gater med brosten og sand,/
for å bo her i storskogens rand?// Men mitt hjemmsted der er
ikke her,/ hvor de tunge, sørgmodige trær/ står og tier når
natten er nær.// Og da lenges jeg hjem til min by,/ hvor det
dages, ja dages på ny-/ til dens hvite, elektriske gr."
Slik kan det også sies. Og så flyttet de til byen. Han og Ella
Signe Quist Kristoffersen bodde den 1 des 1926 i Hasleveien 40,
Aker.
Tirsdag 23.04 1929 døde Rudolf i Paris etter et kort sykeleie,
28 år gammel. Han hadde sammen med sine gode venner doktor
Magnus Holen og kunstmaler Dagfin Hermansen, vært borte fra
Norge i nesten 5 måneder, på en reise i Frankrike og Spania. I
Spania besøkte de Barcelona, Cartagena, Granada og Sevilla. På
veien fra Granada til Sevilla begynte Rudolf Nilsen å føle seg
dårlig. Han fikk spanskesyken som førte til forskjellige
komplikasjoner. Holen forteller i et intervju med Norges
Kommunistblad, 4. mai 1929, om Rudolf Nilsens siste levetid.
Samtidig som kreftene svinner henn, arbeider poeten hardt og
flittig med nye dikt og reisebrev. Holen vil at de skal ta det
roligere, men reisekompanjongen vil stadig videre. Da de endelig
kommer frem til Sevilla blir Rudolf Nilsen for alvor syk og vil
derfor påskynde reisen hjem til Norge. Holen mener imidlertid at
det beste vil være å holde seg helt i ro. Han vil sågar legge
ham inn på sykehus, men Rudolf Nilsen vil hjem hurtigst mulig.
De blir derfor enige om å foreta hjemreisen i etapper. I Paris
den 23. april, er Rudolf Nilsen så svekket av feber og
pustebesvær, at det er ingen vei utenom. Han må på sykehus.
Utover dagen blir han slettes ikke bedre, og om kvelden dør han.
Rudolf Nilsen ble kremert i Paris. Det verserer to historier om
hvordan hans levninger kom tilbake til hjemlandet. Pax leksikon
har en artikkel om Rudolf Nilsen, forfattet av Yngve Finslo, der
det blir hevdet at: "Rudolf Nilsens urne ble smuglet hjem av
to venner, som reiste på jernbanen." Denne versjonen finner
jeg (artikkelforfatteren er Trond Henriksen) ingen dokumentasjon
på. Derimot har Johan Faltin Bjørnsen i sin biografi over
Rudolf Nilsen redegjort for hjemreisen med en litt annen
konklusjon. Det var den norske legasjonen i Paris som ordnet med
alle papirene for å få Nilsens aske til Norge. Etter litt om og
men, ordnet det seg og asken ble forseglet i et jernskrin - et
pengeskrin. Noe som visstnok frembrakte en viss forbauselse blant
de nærmeste som var møtt frem på Østbanen for å ta i mot den
døde. Kanskje er det også temmelig paradoksalt; Dikteren, som i
hele sitt skrivende liv uttrykte nærmest hat og forakt mot
kapitalisme og pengevesen, ble til slutt forseglet i en svartmalt
pengekasse!
En annen ting som heller ikke gir næring til smuglerversjonen er
at avisene på den tiden ikke skriver noe som tilsier at man
måtte smugle med seg Rudolf Nilsens aske. Tvert i mot er det
full åpenhet om når urnen kan ventes hjem. Hvis Rudolf Nilsen
hadde måtte smugles til Norge, kunne man kanskje tenke seg at en
avis som Norges Kommunistblad ville grepet en slik skandaløs
historie begjærlig?
Ifølge dødsfallprotokoll for Oslo 23. april 1929 dør
"Nielsen, Rudolf, Forfatter, Bopæl: Oslo + Paris,
dødsårsak Militærtuberkulose"..