LANDARBEIDERE
Sverre G. Ljungblad


Over de høstbrune marker kommer en fattig skare
med krumme, lutende rygger og tunge, slepende skritt.
Drømme om livsens lykke må de nok pent la fare,
men ansiktets linjer roper hvad tungt de har prøvet og lidt.
De vandrer foruten glede over det åpne jorde,
og uten å gripes av høstens selsomme fargeprakt.
De ser ikke høstens farver, og ikke de åpne fjorde,
og kan ikke engang gledes ved grøden de selv har skapt.

Og hvorfor skulde de gledes? De vet jo at høstens gave
bare er til for den ene som eier den store gård.
Selv må de slite og streve, slik som en kuet slave,
de bor i en ussel hytte, og frister en slaves kår.
De vet, at i hytten venter konen og barneskaren,
- fattig og fillet er klærne og kroppen er mager og grå -
de sitter i hytten og lengter, lengter og venter på faren,
de vet , så snart han kommer vil de en matbit få.

Håpløst vandrer de fremad, kroppen er tung og bøiet,
sinnet er uten glede, og neven er ru og hård
av det daglige, tunge virke, og alt det tunge de har løiet
i slep og slit for å dyrke en annens prektige gård.
Slik skal de kanskje vandre til sine dages ende,
mens håp etter håp blir smadret og livets tærende savn
stadig vil finne sin næring og stadig vil svi og brenne
helt til de finner sin hvile i jordens kjølige favn.

Men kanskje det også ulmer en glød hos den trette skare
som bare behøver å tennes for helt å slå ut som gnist,
mulig den tanke slumerer, vi står som en salgbar vare,
men øiner de dette, da ser de sin armods frist.
Da vil de bryte lenken, og landet i tro vil dyrkes,
og gulnende akrer bølge i høstvindens lette sus.
Og da vil all livets lykke, og troen og håpet styrkes,
og jorden og grøden deles imellem de mange hus.

Nu vandrer de hjem til hvile, dagen er jo til ende,
og nå har de også slepet og svettet nok for idag.
Men den store og rike bonde, han har det med å skjende,
han sier de krever penger, men arber i latmannslag.
Nu skal de hjem til hytten å få sig litt mat i livet,
en sild og noen poteter, og så i en halmstrødd seng.
Men godt det skal bli å hvile, for det er en fattig givet,
men imorgen når solen rinner da er det på'n igjen.



Landarbeidere / av Sverre G. Ljungblad ; tegning: Bjarne Restan. - S. 19.
I: Magasinet. - 1934, nr 26


oppslag i Deichmanske biblioteks diktregister