Lørdag den 13. september døde Edvard Schanche etter lengre tids sykdom. Han ble født i Hammerfest 24. august 1922. Han var eldste sønn av de tre brødrene. Familien bodde på Sørøya til 1928, da de flyttet til Berlevåg, der faren var formann i havnevesenet. Edvard gikk på folkeskolen i Berlevåg. I 1937 flyttet familien til Vadsø der han tok middelskolen i tidsrommet 1937 til 1940. Edvard hadde veldig stor kjærlighet til Berlevåg, og har i all tid etterpå hatt nær kontakt med folk der.

Mora hans, Anna, brukte å si at han var ” født sosialist”. Det var mye fattigdom i Finnmark, og under oppveksten viste han solidaritet ved å dele det han hadde med dem som trengte det. Under den 2. verdenskrig startet hans politiske aktivitet. Formidling av flygeblad og annen antinazistisk aktivitet var viktig for han og brødrene under krigen i det tyskbesatte område i det nordøstlige Nord-Norge.

Like før evakueringa av finnmarkinger i 1944, bestemte familien seg for å rømme til fjells. Nazistene hadde satt i gang tvangsevakuering av befolkninga, og begynt den nesten totale nedbrenninga av bebyggelsen i Finnmark og Nord-Troms til Lyngenfjorden. Dette gjorde tyskerne for å hindre husly og hjelp til sovjetstyrkene under en videre offensiv vestover. Det kom opp plakater overalt, som truet dem som satte seg imot med alvorlige represalier.

Tyskerne opptok jakten på dem som rømte til fjells, men de oppnådde bare begrensede
resultater av denne jakten. Noen ble evakuert, men Edvard var en av dem som kom seg unna. Edvard, broren Johan og mora Anna, kom seg til Birkestrand i Tana, hvor de i lag med 40 andre rømte til en telt-/gammeleir de hadde forberedt oppe på fjellet. Forholdene under oppholdet var krevende både fysisk og psykisk. Der var de fra slutten av oktober 1944 i ni døgn til tyskerne hadde forlatt området. Da de kom ned var nesten alle hus borte og brent, og de hadde tunge tider fram til Øst-Finnmark ble frigjort fra den tyske okkupasjon, over ett halvt år før freden i 1945. På det tidspunktet visste de ikke om resten av familien hadde overlevd. Det fikk de vite først i mars 1945.

Edvard hadde i 1942 begynt å arbeide på skattekontoret ved fylkesadminstrasjonen i Vadsø. Bortsett fra i perioden 1946 til 47, da han gikk på handelskole i Oslo, fortsatte han på skattekontoret i 47 år, helt fram til han ble pensjonist i 1989. I 2002 fikk han kongens fortjenestemedalje i sølv for sitt lange virke i skatteetaten og sitt samfunnsengasjement gjennom årtier.

Da han kom tilbake fra Oslo, traff han sin store kjærlighet, Borgny. De giftet seg i 1948. Edvard og Borgny var veldig nært knyttet til hverandre og fikk et langt liv sammen. De fikk to barn. Ekteparet etterlater seg også fem barnebarn og tre oldebarn.  Edvard og Borgny som ektepar, samarbeidet nært og tett gjennom et langt liv, både familiært, politisk og kulturelt. Da Borgny døde i 2004, hadde de vært gift i 56 år.  Hennes bortgang var et smertelig tap for Edvard. Den siste tiden hun levde, tilbrakte han mange timer daglig i lag med henne på sykehjemmet. En måned etter hun gikk bort, fikk Edvard slag, og måtte redusere på all sin aktivitet, fordi han plagdes med sykdom. De siste fire årene har han allikevel fulgt med både når det gjelder familie, politikk og samfunnet rundt seg. Edvard var svært omsorgfull og familiekjær. I tillegg til sin egen kjernefamilie, har han og brødrene, spesielt Ingolf holdt i lag hele livet. Han var en viljesterk mann, men ikke hard. Ved uenighet, ønsket han dialog og diskusjon. ”Nå må vi sette oss ned, dette må vi snakke om”, brukte han å si.

Edvard Schanche hadde en lang innsats, med til sammen ca 60 år i fagforeningen Norsk Tjenestemannslag (NTL). Han var med å starte foreninga i Vadsø 1949, var leder i flere perioder, og han ble utnevnt til æresmedlem. Han var også leder i Vadsø Faglige samorganisasjon (LO Vadsø) på 60 tallet, og han fikk tildelt æresbevisningen LOs gullnål.

Edvard Schanche var aktivt engasjert i den kommunistiske bevegelsen fra 1945. I ca 50 år satt han i fylkesstyret i Norges Kommunistiske Parti. Av disse var han leder i fylkesstyret i 25 år. I 2003 i Alta på en internasjonal jubileumskonferanse med feiringa av 80 års -jubileum for NKP, ble Edvard Schanche, broren Ingolf og kona Borgny hedret for sine lange og tro tjeneste for henholdsvis mer enn 50 og 40 år for partiet.

Edvard Schanche hadde ansvaret for samarbeidet mellom de kommunistiske partiene på Nordkalotten. Spesielt på 50 tallet arbeidde han med Norsk-sovjetrussisk Samband. Ektefellen Borgny var telegrafist i den Røde Arme.  Hun arbeidet senere som tolk.
Begge ektefellene engasjerte seg i kulturaktiviteter i nordområdet i denne tiden og organiseringen av disse. Det var blitt etablert et veldig sterkt vennskapelig forhold mellom den befolkningen som hadde trosset tyskernes tvangsevakuering og de sovjetiske befrierne. Årlig kom mange mennesker og flere grupper, mannskor og folkedansgrupper til Finnmark. De opptrådte rundt omkring i Finnmark, både i Vadsø, Vardø, Vestfylket m.m.

Edvard hadde mange verv. I hele 30 år representerte han NKP i Vadsø kommunestyre, og var også innom formannskapet.  I en periode var han innvalgt som vararepresentant til fylkestinget i Finnmark, og var medlem i stemmestyret i 36 år fram til 2001.  I en hel periode av 38 år var han lagrettemedlem i Hålogaland lagmannsrett.
 
Etter oppnådd pensjonsalder var han leder i Vadsø pensjonistforening i en periode av hele ti år, og også her ble han oppnevnt til æresmedlem, og han var medlem og leder i Vadsø kommunale eldreråd i tolv år.  Han jobbet veldig aktivt for å beholde sykehjem i Vadsø, og et var en av hans store skuffelser da det ble nedlagt.

Edvard var musikalsk og spilte både gitar og orgel. Både Edvard og Borgny spilte i band. I lag med broren Ingolf, Bjørn Mathisen og ekteparet Halvari, spilte de bl.a. for pensjonister og for pasienter på helseinstitusjoner. Edvard likte å tegne med tusjmaling og å male, gjerne etter foto. Han har malt mange lokale motiv av naturen i Finnmark, spesielt fra hytteområdet ved hytta Solli der han bl.a. malte samme motivet fra mange forskjellige årstider. På 90 tallet hadde han utstilling, og mange ble overrasket over de flotte bildene han hadde skapt.

I april 2001, etter gjennom flere årtier å ha blitt utsatt for ulovlig overvåking, fikk Edvard og Borgny Schanche se sine mapper fra overvåkningspolitiet. Stortinget hadde i 1999 vedtatt en midlertidig lov om innsyn for å gi enkeltpersoner anledning til å sjekke om de hadde vært utsatt for ulovlig overvåking på politisk grunnlag under den kalde krigens dager. Det at Finnmark hadde grense mot Russland og at kommunistpartiet stod sterkt i Finnmark hadde ført til etterretning og overvåkning med tanke på spionasje. Det såkalte innsynsutvalget, som tok stilling til hvem som faktisk fikk innsyn i overvåkingspolitiets arkiver, dokumenterte over tretti år med massiv overvåking av privat og politisk aktivitet av Edvard og Borgny helt fra så tidlig som 1949.

Telefonavlytting, åpning av post, angiveri i stor skala og etterretningsvirksomhet fra både forsvar, politi og politiske motstandere ble avslørt. Selv om Edvard og ektefellen visste om etterretningsaktiviteten som hadde blitt utøvd mot dem, opplevde e likevel, når de fikk se mappene sine, at det var hardt å få hele sin private og politiske fortid blottlagt. I mappene fantes så mange usannheter og mistenkeliggjøring. Nå først forsto Edvard hvorfor han etter årtier i skatteetaten, ikke hadde blitt forfremmet og fått opprykk, til tross for at han av sine kolleger mange og gjentatte ganger hadde blitt oppfordret å søke på ledige stillinger.

I tillegg til sin fagforeningsaktivitet og sin lokale politiske innsats som kommunist, var enhetsarbeid og fredsarbeid, arbeidet med ”Nei til atomvåpen” og kampen mot EU/EEC, viktige politiske saker for Edvard. I papirene han har etterlatt seg, er det lett å se hans store engasjement og argumentasjoner for sin klare stillingstaking og ideologi.
Han levde solidarisk og arbeidet hele livet mot det økonomisk undertrykkende kapitalistiske samfunnet. Han mente at samfunnet burde baseres på at individet skulle berikes som del av fellesskapet. Individet jobber for fellesskapet, fellesskapet jobber for individet og likeverd. Han skrev mange historiske innlegg og kronikker, og i de systematiske arkivene han har etterlatt seg, med egne mapper for lokalpolitikk, distriktspolitikk og verdenspolitikk, er hans politiske kamp mot høyrekreftene og profittjaget godt dokumentert.

Gjennom hele livet har den kollektive tankegangen gjennomsyret hans levesett, og han har vist mot til å engasjere seg for de undertrykte. Edvard Schanche har bidratt sterkt med sine krefter og sin enorme personlige innsats både overfor familie og samfunnet; politisk, faglig og kulturelt. Han har iherdig arbeidet for de personlige verdier og samfunnsmessige analyser og ideologi som han stod for, helt fra tidlig ungdom og helt fram til et langt og innsatsfylt liv tok slutt.
Edvard Schanche vil alltid leve videre i hjertet og minnet til oss som kjente han best.

Ingrid og Bjørnulf Schanche