EN RUSSISK STIFINNER V. K: Arsenjev: Dersu - stifinneren. Oversatt av Karl Rustad Iversen. - Johan Grundt Tanum. V. K. Arsenjev, som døde for noen år siden, er kjent som en av de beste kjennere av Sovjets fjerne Østen. I årene fra 1906 til den første verdenskrigen ledet han en rekke ekspedisjoner i det ville og utilgjengelige skog- og fjell-landet nord for Vladivostock. Ussuri-området og kystlandet, det som nå kalles Primorski Krai. Befolkningen her var den gang meget fåtallig - hovedsaklig noen rester av urbefolkningen som drev jakt og fiske, en og annen russisk pelsjeger, koreanske, kinesiske og russiske kolonister. Landet er ganske ualminnelig tilgjengelig, og selv kortere ekspedisjoner var forbundet med store vansker. Arsenjevs bok gir en overmåte fengslende skildring av livet i disse fjerne egner. Det vrimler av vilt, elvene går fulle av laks og andre slags fisk. Faunaen er overmåte rik, her fins til og med tigrer. Landet ligger jo sør for den femtiende breddegrad, og somrene er varme, men det Okhotske hav er nær, og vinteren kommer tidlig. Rett som det er raser voldsomme stormer. Boka er bygd av nøkterne dagbokopptegnelser, her er ingen fantasifulle utsmykninger. Men forfatterens kjærlighet til naturen og dens beboere kaster et skjær av poesi over denne ukunstlete skildringen. Den sentrale skikkelsen i boka er Arsenjevs kjentmann, golderen Dersu Usala. Dersu har levd hele sitt liv i taigaen, urskogen, og kjenner den bedre enn noen annen. Hans evne til å tyde skogens tegn og lyder er enestående. Trass i at han er "villmann" i tro og forestillinger, er han på sitt felt gløggere enn hvilken som helst representant for "sivilisasjonen". Han er ærlig og rettskaffen, han dreper aldri et dyr uten fornuftig grunn, og han har omsorg for mennesker som han aldri har sett og som aldri har gjort ham noen tjenester. Arsenjev har reist et æreminne over et menneske fra de "primitive" raser som under tsarismen gikk sin undergang i møte, men som under sovjetstyret er blitt dratt med i den sosialistiske oppbyggingen side om side med folk som var kommet høyere på sivilisasjonens stige. I all sin enkelhet er denne boka et kraftig slag mot rasehovmotet og den foraktelige innstillingen til de såkalte tilbakeliggende folk som florerer både her og der den dag i dag. Det at noen folk er tilbakeliggende og andre framskredne, beror ikke på "blodet", på naturgitte og uforanderlige anlegg og rasetrekk, men på historisk betingede og variable faktorer. de isolerte stammene i Nord-Asia har levd i altfor ugunstige kår til alene å kunne utvikle en høyere kultur. Under kapitalismen, da det ene menneske framleis har lov til å ete opp det andre, som andre ulver, er slike folkeslag dømt til degenerasjon og undergang. Men under sosialismen ser vi at folk av Dersu nUsalas ætt gjør uhyre framsteg fra primitivitet til den høyeste kultur. Arsenjevs bok er på sett og vis et sidestykke til James Fenumore Coopers bøker, de som gledet oss i vår barndom. De var også fylt av sympati for de stolte og frie "villmenn" med deres dyder som var gått tapt hos de hvite. Dersu Usala er en meget populær bok i Sovjet-Samveldet. Den leses både av ung og gammel. Det skyldes ikke bare det interessante stoffet og de gode naturskildringene, men først og fremst den sant humane ånd som preger den. Maxim Gorki satte Dersu høyere enn Coopers stifinner, og det er ingen dårlig ros. Boka burda - som de russiske utgavene jeg har sett - vært forsynt med et kart, så en en lettere kunne følge Arsenjev og Dersu på deres vandringer i den fjerne østasiatiske villmarka. I. D. Ivar Digernes i FRIHETEN 06-10-1948. Tilføyelse i 2005. Historien ble filmatisert i 1975! Les her