Dialog med Hans Skjervheim.... Så rart - bibliograf Svein Sundbø setter meg på sporet av en "tapt" artikkel her i "Friheten" 825/9-1964), for 39 år siden: "Norsk filosof går nye veier".... 37 år gammel anmelder jeg et hovedverk av, vossingen Hans Skjervheim (1996-2000), som nå er blitt en legende og kultfigur.... Om essaysamlingen "Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon" - fastslår jeg: Det betyr noe for Skjervheim Dét å tenke, det angår alle lag i ham"... Jeg plasserer ham som opprører mot hva jeg kaller "vulgær-næssianismen"... For saktens var Arne Næss etter krigen god som "et redskap til å rydde opp, sette på plass - men hva så?" spør jeg... Her kommer så Skjervheim inn i bildet som opprørsk Husserlelev, men "i stedet for å si hva Husserl er, vil Skjervheim vise det i praksis, - gjennom sin måte å skrive på"... Skjervheim kritiserer vulgær-marxismen, som vil "suspendere all autonom moral og etikk"; men jeg svarer - sokratisk i dialog med vennen Hans: "Marxismen vil ikke moralens opphevelse, men dens løsrivelse, dens løsrivelse fra antimenneskelige bånd. Så enkelt er det". - "Enkelt"? - de 39 år etterpå har (be)vist at vi må være tålmodige... Og Skjervheim honorerer da også - i klartekst - "ein marxisme som er open for problema"... Og mon det ikke er nettopp denne marxisme som tilhører det 21. århundre - hinsides Bush, Blair, Bondevik, Putin og annen overflate? Det slår meg at min karakteristikk av Skjervheim anno 1964 har "tålt tidens tann"; og min konklusjon berører vel det i den skjervheimske arv som har beholdt sin verdi: "En økende forståelse for de krefter bak tenkningen, som nettopp i dag har aktualisert det evige spørsmål Skjervheim har følt - og føler - både på sinn og kropp: Hva er mennesket?" ...Så rart - å fortsette en sokratisk dialog med deg Hans... Martin Nag i FRIHETEN 19-12-2003.