Fjern-virkning fra Kollontaj! Så fint - fjern-virkning fra Aleksandra Kollontaj; kanskje den største kvinne det 20. århundre har fostret; via et erindringsbilde fra Harald Noreng (i brev, 22/4-04): "Du skriver ofte om madam Kollontaj, en dame som også jeg har hatt en gammel svakhet for. Kanskje jeg kan fortelle deg noe som bør bli mer kjent. Høsten 1940 var stemningen i det okkuperte Norge temmelig dyster. Reichskommisar Terboven hadde avsatt Administrasjonsrådet, og påbegynte nazifiseringen av den norske sentraladministrasjon. Tyskerne var i full gang med sin luftkrig mot England, og mange fryktet at England ville bli slått. Tilsynelatende var forholdet mellom Stalin og Hitler på denne tiden også godt - det mente iallfall mange. Og pessimismen i Norge var av slike grunner lett forståelig. Men da jeg høsten 1940 som ung prøvekandidat arbeidet ved Oslo Katedralskole, var det som om jeg en dag plutselig opplevde det som om det falt en sterk solstråle inn i det tunge mørket. Min veiledende lærer i historie, seinere rektor, Dr. philos. John Midgaard, hadde nylig vært sammen med sin frimurerbroder, seinere biskop Arne Fjellbu. Fjellbu, som da var domprost i Nidaros, hadde vært i Sverige, og i Stockholm hadde han truffet madam Kollontaj, som da, var Sovjet-Samveldets ambassadør i Sverige. Og Kollontaj hadde ved denne anledning betrodd Arne Fjellbu at det bare var et tidsspørsmål når Tyskland og Sovjet-Samveldet ville være i krig med hverandre. Det var nok ikke bare jeg som fikk større grunn til optimisme da Midgaard fortalte oss dette på lærerværelset! Mindre enn et år seinere viste det seg at Kollontaj hadde spådd riktig. Og Sovjet-Samveldet kom jo til å ta hovedstøyten i den fæle landkrigen i Europa. -Jeg vil gjerne tro at Kollontaj gjennom Fjellbu ville bringe en oppmuntrende hilsen til det landet der hun selv hadde vært diplomatisk utsending i 1920-årene. -" Enig, Harald Noreng!... og takk for erindringsbildet: et vakkert uttrykk for fjern-virkning fra Aleksandra den Store! Martin Nag I FRIHETEN 07-05-2004.