Engels om Norge av Ivar Digernes. Marx og Engels var de mest allsidig dannede mennesker i sin tid. I sine verker behandlet de ikke bare filosofiske, økonomiske og politiske spørsmål, men også kulturelle, litterære og kunstneriske. På alle områder røber de en enestående viden og et grundig kjennskap til et veldig materiale. Engels fulgte således med i nesten alle europeiske lands litteratur og studerte den på bakgrunn av vedkommende lands historisk-økonomiske utvikling. Vi gjengir her et meget betydnigsfullt dokument fra Engels' hånd som gjelder Norge. I 1890 henvendte den tyske socialdemokratiske forfatter Paul Ernst seg til Engels for å få ham til å opptre dom voldgiftsdommer i en diskusjon angående Henrik Ibsen mellom Ernst og Hermann Bahr. Striden gjaldt egentlig Ibsens syn på kvinnespørsmålet. Ernst karakteriserte Ibsen som en typisk småborgerlig forfatter. Men Engels var ikke enig i en slik almindelig definisjon, som er intetsigende fordi den mangler ethvert konkret innhold. Engels påpeker at årsaken til at det lille Norge fra midten av det 19. århundre hadde så rik kulturblomstring, særlig når det gjelder litteraturen, ligger i landets "normale" utvikling. Norge har ikke kjent slike store historiske tilbakeslag som f. eks. det Tyskland gjennemgikk etfter tredveårskrigen og som kastet det tyske folk tilbake i feodal reaksjon for et par århundreder. Den norske småborger (deriblandt bøndene) er ifølge Engels den centrale figur i det 19. århundredes Norge. Småborgernes reaksjon ovenfor den nye industrikapitalisme danner bakgrunnen for den norske litteraturs gullalder. Et lite og relativt tilbakeliggende land kunde bli førende på litteraturens område fordi Norge var det land i Europa hvor samfundsforholdene var best renset for det feodale middelalderske skrammel. Når det norske borgerskap i dag forsøker å dekke over sin egen sterilitet og åndelige alderdomssvakhet ved å mande frem det 19. århundres stormenn, så tiltar det seg en rett det ikke har krav på. De uforgjengelige verdier i kulturarven fra fortiden tilhører ikke det reaksjonære borgerskap av i dag, men de tilhører arbeiderklassen. Idag er arbeiderklassen den centrale figur og den eneste konsekvent progressive klasse i Norge. Småborgerskapet inntar nu hos oss, som i alle utviklede kapitalistiske land, en underordnet stilling mellem hovedklassene: proletariatet og storborgerskapet. Men som følge av småborgerskapets progressive historiske rolle i fortiden og de sterke demokratiske tradisjoner som har avleiret sig hos det, har man i Norge meget gode forutsetninger for å virkeliggjøre forbundet mellem arbeiderklassen og de arbeidende bønder, den avgjørende betingelse for socialismens seier. Hos oss har ikke historien reist noen slik kinesisk mur mellem by og land som i mange andre land. Det er en av de viktigste ting vi kan lære av Engels' brev. Derimot kan man ikke av Engels' uttalelser om Norges "normale tilstand" konstruere op noen teori om "Nordens fredelige vei til socialismen". Vi kan trygt si at også Norges "tilstand" alt lenge har stått i den mest skrikende motsetning til produksjonsforholdene. Det "åndelige" uttrykk for denne motsetning er det norske borgerskaps kulturelle forfall som kan stilles i skarpest relieff ved en sammenligning med det 19. århundres kulturblomstring. I.D-s. Engels om Norge / Ivar Digernes. S.[20]. I: Veien frem / redigert av Nordahl Grieg. - Årg. 1, nr 3 (april 1936). Oversetterkommentar til Engels brev til Paul Ernst i Berlin, sendt fra London 5. juni 1890.