Myten om Anna Akhmatova... Se denne kvinne! - Anna Akhmatova (1889-1966), lyriker av Nobelpriskvalitet; "en russisk Dagny Juel": malt av N. Altman...En kvinne av Kollontajs ætt... Og det Kollontoj gjorde , da hun kom til Norge/holmenkollen i oktober 1922, var å skrive en begeistret artikkel om Akhmatovas etikk; under ledemotivet "kjærlighetens hvite fugl", en bevinget eros!... Noe for en fem år gammel revolusjon å verne om! (Takk til Lilja Popova, som sendte meg Akhmatova-porterttet, 01-12-05). Her følger tre av mine Akhmatova-gjendiktninger fra 1960-årene, - fragmenter av "Vårt håndverks hemmeligheter", trojka-vin: A: Jeg misliker et dikt som hyller armé, men jeg misliker også en yndig elegi. Jeg mener at all poesi er og må være utilpasset. Hvis De bare visste om alt det muss som har gitt mine liderlige dikt næring, som var de gul løvetann ved veien, nesle- eller bregne-blader... Ut av det onde ord og lukt av ru tjære, ut av gåtefull, gjærende mugg... stiger et dikt frem, modig og frodig, til glede både for dem og meg. B: Hvordan kan man bære den tunge byrde, som til og med går under navn av Muse? Noen skriver: "Vi to danser over marken..." Andre skriver: "Min Muse er et sus av guddom... Min Muse ryster meg sterkere enn feber. Og etterpå kan det atter gå år uten ord. C. Dette vårt hellige håndverk har tusen år gamle tradisjoner... Det omgjør verden til lys også uten lys. Men ingen dikter har ennå skrevet at modning, alderdom og død ikke er en realitet. (1944). Diktet "I drømme" (1946) rommer Akhmatovas kjærlighetsfilosofi i en sum: Begge bærer vi i oss en mørk og varig avskjed. Hvorfor gråter du? Rekk meg din hånd. Du må love å komme igjen i drømme. Vi er som fjell ved fjell... Vi skal aldri møte hverandre på denne jord. Men du sendte meg en hilsen ved midnatt gjennom stjernene. Martin Nag I: Friheten 23. desember 2005. Anna Akhmatova Les her og her