Stevnemøte med livet. Et prosadikt Jeg traff henne nesten hver dag i flere år. Hun var min daglige poesi. Kanskje visste hun ikke om det, kanskje eksisterte hun bare i min fantasi. Kanskje hadde jeg innbudt meg selv til disse stevnemøter med liv og kjærlighet? Når jeg gikk langs elva Neva i Leningrad i de lyse netter, når jeg besøkte Moskva og kirkene i Kreml, når jeg vandret i Warzawa langs Wisla, eller spaserte i Beograd, den hvite by, på Terazije; når jeg på fjellet Mtatsminda ved Tiflis hadde under meg floden Kur ved mid- natt, - bestandig lengtet jeg tilbake, for å drikke meg utørst av henne. Hun var min elskede, - hun var livet, min søster. Jeg kunne ikke unnvære henne, som vann. Martin Nag I: Uro, 1973.