I gjestebud hos Bernhard Shaw

... Først
etter tre timers reise fra det røykfylte London
var vi fremme.
Da vi kom inn så vi bokhyller kneise,
fulle av falmete bøker,døde venners
stemme
Det nittende århundrwe, som for lengst
var gått i grav,
vandret ennå på de myke tepper i
kabinettet.
En gråhåret mann
sto støttet til sin stav;
den eldste forfatter på hele kloden var
dette.
Han er selv
lik et århundre, lik en gud.
Han er så høy
at han vokser i
himmelen inn.
Blå øyne
og glade kinn,
hundre muntre rynker i den grove hud.
Under vennlige barter et spillende smil.
Han har lagt sin ironis våpen
og ser på oss
med de samme øyne,
som han - uten skepsis og tvil -
en gang så på vårt kjære
fedreland med.
Øynene er bare varmere,
ømmere,
vet
ikke hva natt er,
Liksom opplyst av vårt lands varme, som
er fjern men rik.
Her, i den del av verden
som er utsatt
for hans latter,
er det sjelden
å se hans øyne slik!
Han minnes
en av sine gamle seire:
Innpåslitne journalister
fikk til svar,
som et piskeslag:
I Sovjet,
bare der,
ville han feire
sin sytti års
fødselsdag!
Og hvis
han levde
til han ble hundre
(han trakk på smilebåndet), ville han
gjøre noe nyttig,
og på ny løse billett
til landet fullt av
undre,
slik som i ungdommen,
da han bare var
sytti.
...Jeg vil aldri glemme, da vi snudde oss
for siste
gang,
og med ømhet og vemod

at han ennå sto og vinket,
liksom han
visste
han snart skulle dø.
Farvel, Bernhard
Shaw.


Kommentar anno 2004:
Dette portrett av Bernhard Shaw fra 1954 -
har vel beholdt sin dikteriske - og politiske!
- kraft et halvt sekel senere? ...Myten om
solidaritet, over hodet på Pot!
...(Tirsdag, 24/2-04, kl. 21.55)



Konstantin Simonov
her her her







Myten om solidaritet, anno 1954...

Da formann i den sovjetiske forfatter
forening, Konstantin Simonov (40) tidlig
høsten 1954 holdt foredrag i studenter-
samfundet, ble to dikt av ham opplest
av skuespilleren Pelle Christensen, som
glemte å si at jeg var gjendikteren
...En kalddusj for en 27-årig magister i slavisk
filologi fra 1953?... Å, ja!... men selv var
jeg fornøyd med min debutjobb, - jeg tror
faktisk at jeg hadde gjort min
gjendiktning bedre enn orginalen!...Både
Simonov og jeg var Majakovskij-inspirert,
og for meg var det en eksistensiell
handling, dette: å gjengi et ferskt russisk
tøvær-dikt - slik at det kunne fungere i det
norske språk, ja, som et signal om en ny
åpning av ånd og opprør i russiskpoesi!
- Tidlig høst 1954 - klimaks i Den kalde
krigen; men i ly av Stalins død:
begynnende tøvær; formidlet via dikt...
Møtet i
studentersamfundet i Kroa?...
Dovrehallen proppfull av kald krig, øl - og POT!
- Men lytt til min gjendiktning-debut, -
et halvt sekel forsinket synliggjøring,
hinsides POT, norsk "sensur" og litt til:
Gjestebud hod Bernhard Shaw...

Vent på meg...
her


Konstantin Simonov
her her her