ASBJØRN SUNDE.






Med energi organiseres nye brigader.

Det er den nye disiplinerte arme som dannes.

Spaniabrev fra Asbjørn Sunde ved Jaramafronten.


Kamerater!
Det er nå meget lenge siden jeg sendte brev til dere, men det har naturligvis sine årsaker. Efter at stillingene våre var tilstrekkelig befestet ved Sierra-fronten, blev de internasjonale brigader trukket tilbake for å gå i hvile. Det kunne vært enkelte ting å nevne fra Brunete. Efter at vi hadde tatt Villanueva de Canada, gikk kursen til Brunete. Jeg vil her spesielt nevne kommandanten for den engelske bataljon, i hvilke Anker og Owar Beckmann befant sig. Fascisten flyktet under sterk motstand. Kommandantene gikk opreist midt på veien i spissen for sin bataljon, mens han uophørlig opflammet kameratene til å gå på. Og folkene gikk mer enn villig på. Jeg vil si at engelskmennene ved Brunete var blandt de aller beste.

Anker blev dødelig såret tirsdag den 20. juli. Under et av våre angrep fikk norsk-amerikaneren Anderson en rekosjerende kule mellem spise- og struperøret og styrtet om. Anker stormet til for å bringe ham i sikkerhet og blev så dødelig såret i maven av en eksplosiv kule. På tross av dette bar han Anderson i sikkerhet. Begge blev i hui og hast kjørt til Noye de Mansanares og operert. Anderson klarte seg, men Anker svevet i to døgn mellem liv og død og døde den 22. juli. Dessværre fikk jeg ikke anledning til å se ham før han døde. Men jeg snakket med en danske som bragte mig en hilsen fra ham:

-Jeg står det aldri over, men hils Sunde og leve det Kommunistiske parti!

Vi var kampfeller gjennem nære fem år og med Anker Beckmann har partiet mistet en av sine modigste kjempere.

Owar har jeg før omtalt. En prektig kamerat, som overhodet ikke viste hvad feighet var. Han er f.t. på et hvilehjem utenfor Albacete.

Brigaden gikk i hvile for derefter å dra til Teruelfronten. Jeg fikk ikke den fornøielse å være med der. Jeg blev istedet sendt til den gamle Jaramafronten igjen. Der er det stille og rolig. Bare av og til spiller vårt artilleri op. Nå kjører jeg ambulansen ved Puesto Clasificacion, den ligger ca. 3000 meter bak våre linjer. Hittil er vi ikke blitt bombardert hverken av artilleri eller fly.

Dere kan ikke tenke dere med hvilken energi de nye brigader organiseres. Det marsjeres, skytes, foretas angrep og så videre hver eneste dag. Det er den nye disiplinerte arme som dannes. Her ved "posten" drives det oplæring av nye saniteter. Tredve i hvert kull. Det er forbausende hvor fort spanjerne tilegner seg teknikken. Når der kommer en såret med f.eks. lårskudd, kunne man tro at det var en gammel erfaren læge som hadde foretatt forbindingen. Og så viser det sig at det er en spansk saniteter som er mesteren! Men så har vi også en sjef som kan sine ting.

I disse dager pågårhårde kamper ved Arrunjuez. Kanonene har drønnet praktisk talt i to døgn i trekk. Hvordan situasjonen ligger an, vet vi dog ikke.

For tiden er jeg den eneste skandinav i 15. divisjon. Jeg blev meget glad da jeg endelig efter 4 måneders forløp fikk "Arbeideren". Og den store overraskelsen var at avisen var blitt dagblad. Jeg blev helt ellevill av begeistring! Bare nå partiet klarer å "holde stillingen". (Hvis jeg hadde hatt anledning til det skulde jeg også ha ydet min skjerv, men jeg får heller skrive så ofte som mulig). Og helst rykke fram!


Hernede diskuterer vi samarbeidet mellom de to internasjonaler. Og det er ikke lovord som faller over de enhetsfiendtlige krefter i den 2. internasjonale. Jeg vilde derfor skamme mig, hvis jeg en dag måtte bekjenne at det største arbeiderparti i Norge hadde meldt sig inn der. Mens derimot en samling av de to partier på et revolusjonært grunnlag vilde bli hilst med voldsom begeistring av mine spanske kamerater!

I ønsket og forvisningen om at partiet styrker sin posisjon ved kommunevalget, sender jeg dere mine beste hilsener!


Jaramafronten, 26. oktober 1937.


I: NKPs avis "ARBEIDEREN",
4 november 1937.


Ernst Busch: Lied der Interbrigaden.
Lytt her.
Ernst Busch: Lied der Jaramafront.
Lytt her.
Woody Guthrie: Jarama valley.
Lytt her



Asbjørn Sunde, sønnen Rolf og kona Astri,
antakelig fra 1936. (Foto: Rolf Sunde).




Martin Nag:
Myten om Asbjørn Sunde...
her


Arbeidermagermagasinet
nr. 41, 1936.






Kjøp boka om Asbjørn Sundes og Osvald-gruppas motstandskamp under andre verdenskrig .....
Trykk på boka: